Utbytteforbud og økt formuesskatt vil skape problemer for bedriftseiere

Arbeiderpartiet går til valg på å øke formuesskatten, og legger man alternativt statsbudsjett for 2021 til grunn, blir det en dobling i formuesskatten for de som eier bedrifter. Samtidig har de under koronakrisen foreslått å forby uttak av utbytte fra bedrifter som har mottatt koronastøtte. Det er litt av et grep å foreslå midt i en økonomisk krisetid for mange bedrifter og bedriftseiere.

Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 innebærer at formuesskatten settes opp fra 0,85 prosent til 1,1 prosent for ligningsformuer under 20 millioner kroner, og til 1,3 prosent for formuer over dette. I tillegg reduseres verdsettelsesrabatten for næringskapital fra 45 prosent til 20 prosent. Det medfører at beskatningen for eiere øker fra 7,23 milliarder kroner til 9,965 milliarder kroner. I tillegg øker utbyttene som er nødvendig for å betjene formuesskatten.

Jeg leste i april en artikkel om Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og hans formue at han hadde gått glipp av et titalls millioner kroner det siste året. Ifølge et intervju med Støre selv sommeren 2020, er formuen hans 75 millioner kroner. Støres familieselskap, Femstø AS, hadde i 2020 eiendeler for omtrent 100 millioner kroner, før han solgte sin del av aksjene i fjor sommer til omtrent 75 millioner kroner. Pengene har Støre satt i banken. Her får han trolig en innskuddsrente som knapt nok dekker formuesskatten han må betale (0,85 prosent, eller 625 000 kroner etter bunnfradrag). Skulle rentene han får, være lavere enn formuesskatteregningen, vil han sitte igjen med et mindre bankinnskudd enn året før (selv før inflasjon) etter at han har betalt formuesskatten. Men han har i alle fall mulighet til å gjøre opp for seg. Siden han har plassert alle pengene sine i banken, kan han bruke penger derfra og slippe å ta ut utbytte av et aksjeselskap.