Fornuft, følelser og kommunesammenslåing

Kommunene rundt byene er motstandere mot kommunesammenslåinger på grunn av rasjonelle, økonomiske interesser. Ved en sammenslåing vil de måtte betale for goder som innbyggerne deres i dag blir påspandert av byene.

Publisert Sist oppdatert

Kommunene rundt byene er motstandere mot kommunesammenslåinger på grunn av rasjonelle, økonomiske interesser. Ved en sammenslåing vil de måtte betale for goder som innbyggerne deres i dag blir påspandert av byene.

Det pågår for tiden en debatt om kommunestrukturen i og rundt byene. Mange tettsteder strekker seg over flere kommuner, og alle de største byene har mye innpendling fra kommunene rundt. Dette gjør at kommunene må løse mange felles utfordringer og skaper behov for samordning av areal- og transportløsninger, næringspolitikk og flere andre kommunale oppgaver. På bakgrunn av dette har debatten om kommunereformen av mange blitt fremstilt som en kamp mellom fornuft og følelser, mellom de som vektlegger en effektiv og rasjonell kommunestørrelse, og de som er opptatt av lokal identitet og tilknytning. Er det fornuftig å slå sammen kommuner, og skyldes motstanden mot sammenslåing at folk lar følelsene overvinne fornuften? For å besvare dette spørsmålet, kan man spørre hvordan en rasjonell aktør ville forholde seg til kommunereformen.

Finnes det en optimal kommunestørrelse?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her