Minerva Debatt

Fornuftige følelser

Vi forstår hverandre ikke. Det er ofte en avgrunn mellom måten kvinner og menn opplever debatt om seksualiserte tema. Da er det lett å bli sittende fast. Vi trenger å bli mer vàr denne avgrunnen for å løfte oss over den.

Vi forstår hverandre ikke. Det er ofte en avgrunn mellom måten kvinner og menn opplever debatt om seksualiserte tema. Da er det lett å bli sittende fast. Vi trenger å bli mer vàr denne avgrunnen for å løfte oss over den.

Trygdekontoret utløste en tirade av kritikk og påfølgende debatt med høy temperatur, etter de tok med et pornografisk innslag ment som humor. Filmsnutten fremstiller en sexscene med programleder Thomas Seltzer og Kari Jaquesson, etter sistnevnte har kritisert pornografi og programmets bruk av det.

Vi reagerer annerledes
Min førstereaksjon var et smil. Dette var morsomt. Jeg innrømmer det. Dessuten er jo det satire og satire er viktig. Om det er litt ubehagelig for Kari, hva så, det er en liten pris for humor og fri debatt. Føleri er noe tull. Dette er vel bare noe å fnyse av og komme seg videre. Sex er ingen big deal, vel?

Dette er ingen uvanlig reaksjon hos menn. Vi ser lignende svar overalt i debatten.

For eksempel skriver komiker Dagfinn Nordbø at Jaquessons «problem» er at hun ikke mestrer spillet og at hun «går rett på limpinnen og reagerer emosjonelt.» Videre skriver han at Jaquesson svarer på vegne av «en liten gruppe kvinner med visse politiske synspunkter.»

Det er lett for meg å falle inn i lignende tanker.

Men når jeg snakker med kvinner om dette, blir det klart for meg at menn og kvinner generelt tolker selve hendelsen og konteksten vidt forskjellig. At det har en helt annen emosjonell virkelighet for kvinner. Disse betraktningene hadde jeg først liten forståelse for. Men jeg skjønte at nettopp vanskeligheten ved å forstå den andre – en vanskelighet som gikk begge veier – peker på noe veldig viktig å utforske. Og ved å lytte ble jeg litt klokere.

Følelsenes rolle i argumenter, og skjønn
I diskusjonen om dette, som i så mange andre saker, skulle jeg liksom holde tenkningen «over» følelsesmessige betraktninger, for i saklige vurderinger skal man jo konkludere basert på generelle prinsipper, fornuft og logikk alene. Men jeg innså at denne tenkemåten ikke var adekvat for å forstå hva det var som opprørte kvinner så inderlig.

For å forstå det må man nødvendigvis ta hensyn til følelser. Det er ikke gitt at hva som er riktig eller galt i denne sammenheng er noe en kan bevise i en argumentasjonsrekke. Noe jeg og menn ellers har en tendens til å mene.

Men det handler om skjønn – og det handler om kjønn. Det handler om å innlemme en forståelse av den andres psykologi når man gjør skjønnsmessige vurderinger, noe menn er flinke til å avstå fra.

Menn og kvinner stiller faktisk ikke likt
Kvinner kan ikke velge å ikke la seg affisere av seksualisert harselering – selv om de kunne vært tjent med det, noe menn gjerne påpeker. Såpass bør de tåle, sier vi. Men i det forutsettes at menn og kvinner egentlig stiller likt her. At hvis kvinner bare tenker og føler mer som menn, så er det ikke noe problem lenger.

Joda, en ideell løsning muligens, men verken realistisk eller rettferdig.

Her kommer vi til et dilemma. Normativt bør vi behandle alle likt, for eksempel med hensyn til kjønn. Men hva om det skulle være forskjeller som kan være relevante i en debatt? Er det da diskriminerende å ta hensyn til det? Ikke nødvendigvis. Jeg tror det kan lønne seg.

Grunnleggende forskjell for kvinner i debatt
I offentlig debatt får kvinner faktisk langt hyppigere enn menn seksuelt ladede fornærmelser.

Videre blir kvinner i media ikke bare seksuelt fornærmet oftere enn menn, de opplever det også som verre. Evolusjonspsykolog Vibeke Ottesen forklarer i sitt innlegg Steinaldersinn i debatten hvorfor dette oppleves som verre for kvinner enn for menn.

Kvinner kan bli gravide, noe ikke menn kan. Også når de blir tvunget. Evolusjonært sett har utfordringer knyttet til reproduksjon medført en enorm risiko for kvinner og en langt større kostnad enn for fedre. Som en konsekvens av dette forventer vi å se betydelige forskjeller på hvordan kjønnene reagerer på seksualisert harselering og trusler, i tillegg til seksuelle tilnærminger mer generelt.

Forsøk viser også at «menn undervurderer hvor opprørte kvinner blir av uønskede og seksuelt aggressive tilnærmelser.» Og at «kvinner overvurderer hvor opprørende tilsvarende er for menn.» Med dette som bakteppe, skriver hun, blir tendensen til ikke å forstå hverandre i slike saker mindre overraskende.

Det viser også hvorfor Anine Kierulf bommer når hun kaller reaksjonen «annengradsforkrenkning». Problemet er ikke at kvinner blir krenket på vegne av hverandre, men at mange kvinner blir skremt av hva de oppfatter som en økt aksept av seksuell harselering. At Seltzers stunt setter en presedens.

Menn bryr seg mindre om følelser
På den andre siden tenderer menn å vektlegge følelser i mindre grad enn kvinner når det kommer til normative spørsmål, som hvordan vi bør handle, hva vi anser som mest riktig av forskjellige alternativer, og så videre.

Der menn har en tendens til å følge prinsipper til deres konklusjon på tross av følelser i moralske spørsmål, vil kvinner i større grad basere sine vurderinger nettopp på de samme følelsene.

Videre tenker menn gjerne mer prinsipielt eller abstrakt, mens kvinner har en tendens til å vurdere mer skjønnsmessig. Det vil si, med en større sensitivitet til kontekst.

Dette betyr selvfølgelig ikke at menn kategorisk sett er fornuftige og kvinner emosjonelle. Forskjellen er gradvis og omhandler disposisjoner. Likevel er da det ikke rart vi ofte snakker forbi hverandre.

Forståelse og manérer
Når vi tar disse forskjellene med i betraktningen blir kravet om at kvinnene bare burde tåle såpass, noe absurd. Er man ikke klar over disse forskjellene er det spesielt vanskelig for menn å se hva greia er, hvorfor kvinner blir så skremt av den seksuelle harseleringen Jaquesson ble utsatt for.

Det er ikke rart menn stort sett ikke forstår kvinners reaksjon, all den tid vi søker argumenter frie for hensyn til følelser, når følelser faktisk er det saken handler om.

Kanskje kan det være lettere for menn å forstå kvinners frykt når man tar disse psykologiske forskjellene med i betraktningen. For selv om det dypest sett handler om følelser, blir vurderingen likevel ikke føleri eller rent skjønn. Vi må bare forsøke å resonnere litt annerledes.

Kanskje blir det også lettere å huske sine manérer.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden