FRA PAPIRUTGAVEN

Bør forskerne slippes fri?

New Public Management-inspirerte reformer har gitt forskere sterkere incentiver til å publisere flere artikler. Leder det dem til større innsats eller mer middelmådighet?

Publisert

Stadig flere forskere, gjerne i midlertidige stillinger, jakter knappe forskningsmidler og faste stillinger i et stadig mer kompetitivt arbeidsmarked. Alle forskere vet at om du ikke publiserer, kan du glemme en karriere: Det er «publish» eller «perish». Derfor publiserer forskere flere artikler enn før. Men publiseringspresset sies også å føre til forskningsjuks, sløve forskningspraksiser, og jag etter lavthengende frukt, fremfor banebrytende forskning.

Har vi havnet i uføre som et resultat av en kategorifeil: å anvende New Public Management, et styringssystem utviklet for private, strømlinjeformede bedrifter, på det kreative og uforutsigbare akademia? Eller er klagingen fra elfenbenstårnet sutring fra en privilegert klasse som endelig blir møtt med et minimum av krav om å tilfredsstille kriteriene jobben stiller?

NPM er i korte trekk en styringsteori for offentlig sektor. Den gir ett sett med mulige svar på spørsmålet om hvordan myndighetene bør styre underliggende etater med varierende grad av selvbestemmelse. Svarene NPM gir, skiller seg fra svarene som følger fra tillits-modellen og hierarki-modellen. Tillits-modellen, som har mange tilhengere på venstresiden, består i å gi full frihet til den underliggende etaten og styre gjennom dialog. I hierarki-modellen, som gjerne assosieres med Max Weber og det klassiske byråkratiet, styrer man gjennom klare instrukser, regler, roller og et hierarki av underordnede.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her