Utlendinger står for 2 av 3 doktorgrader innen teknologifag

Tekna advarer: - Allerede for få forskere innen områder som krever sikkerhetsklarering.

Publisert   Sist oppdatert

I følge statistikk fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) stod utenlandske statsborgere for 40 prosent av doktorgrader som ble avlagt våren 2018.

Dette er den høyeste andelen som hittil er målt viser tall fra NIFU.

Statistikken viser også at andelen av doktorgrader som er avlagt av utlendinger ved norske læreinstitusjoner har vokst jevnlig siden 1991.

Antall avlagte doktorgrader 1991 - 1. halvår 2018, og prosentandel avlagt av utenlandske statsborgere. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret
Antall avlagte doktorgrader 1991 - 1. halvår 2018, og prosentandel avlagt av utenlandske statsborgere. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tall fra NIFU viser også at utlendinger avlegger størst andel av doktorgrader innen teknologifag.

I 2012 og 2016 ble hele 67 prosent av doktorgrader innen teknologifag i Norge avlagt av utenlandske statsborgere. I 2017 gikk tallet noe tilbake til 65 prosent. Tallene for 2018 er enda ikke publiserte.

Til sammenligning var det bare 26 prosent utlendinger som avla doktorgrader innen Humaniora i 2017.

Prosentandel doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere i 2017 i henhold til fagområde. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret
Prosentandel doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere i 2017 i henhold til fagområde. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret

[caption id="attachment_125269" align="aligncenter" width="699"] Prosentandel doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere i 2017 i henhold til fagområde. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret[/caption]

Høyest i Norden

Tall fra NIFU/Doktorgradsregisteret viser dessuten at Norge er det mest populære landet i Norden for utlendinger som ønsker å ta en doktorgrad innen teknologifag.

I Finland stod utenlandske statsborgere for bare 30 prosent av doktorgrader innen teknologifag i 2016 (tallene for 2017 foreligger enda ikke). De tilsvarende tallene for Danmark og Sverige er henholdsvis 56.8 og 52.2 prosent (2017-tall).

[caption id="attachment_125268" align="aligncenter" width="680"] Prosentandel doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere i 2016 i henhold til land. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret[/caption]

Prosentandel doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere i 2016 i henhold til land. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret
Prosentandel doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere i 2016 i henhold til land. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret

Tekna: Fare for kompetanseflukt 

President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, sier til Minerva at Tekna i utgangspunktet er positive til et internasjonalt forskningsmiljø og at internasjonalisering gir nye impulser og bygger nettverk.

Hun peker imidlertid også på at trenden også byr på utfordringer, og fremhever særlig det at mange utlendinger forlater landet etter endt doktorgrad og at det gir en dårlig uttelling for den innsatsen som gjøres for å styrke forskningskapasiteten i Norge.

– Det er internasjonalt attraktivt med tanke på lønn og arbeidsvilkår å ta en doktorgrad i Norge, men ikke like attraktivt å bli etterpå. Dette handler blant annet om lønn og muligheter for karriereutvikling. Vi kan risikere å bli en eksportør av kompetanse, og ikke få nok uttelling for forskerkapasiteten vi har bidratt til å bygge opp, selv om de som reiser ut ofte forblir viktige samarbeidspartnere.

Få som kan sikkerhetsklareres

Statistikk over hvor utenlandske doktorgradsstudenter i Norge kommer fra viser at nesten halvparten er fra afrikanske og asiatiske land. Det er oftest land Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med.

– Kan det bli manko på personer med spisskompetanse som er viktig for forsvars og beredskapssektoren eller innen tilstøtende fagfelt der ansatte må kunne sikkerhetsklareres?

–  Dette er er sårbart område, som det inntil nylig har vært for lite oppmerksomhet på. Det er en stor utfordring at vi har for få som blir utdannet generelt, og for få forskere innen områder som krever sikkerhetsklarering.

– Et eksempel er IKT-sikkerhet og sårbarhet, der vi vet at det er et stort kompetanseunderskudd i Norge. Utenlandske forskere jobber i liten grad innen områder som krever sikkerhetsklarering. Her kan vi ikke importere kompetanse, men må utvikle den selv.

– En mulighet er å opprette forskerlinjer på universitetenes sikkerhetsstudier, for å øke rekrutteringen til forskning blant norske studenter.