KOMMENTAR

Forskere må tåle kritikk

Julie Wilhelmsen har anklaget kritikere for mccarthyisme. Men mesteparten av kritikken hun har fått, er faglig – og velbegrunnet.

Publisert

Forrige helg snakket Julie Wilhelmsen om ordskiftet om krigen i Ukraina i et stort intervju i Klassekampen.

Wilhelmsen er seniorforsker ved NUPI, og har vært en av de mest brukte forskerne i norske medier i denne konflikten. Men hun har også høstet kritikk: Særlig omstridt har hennes vektlegging av spørsmålet om NATO-utvidelse som årsak til konflikten vært. Hun har også fått motbør for å ha hevdet at det kunne ligge «innenrikspolitiske grunner» bak amerikanske påstander i januar–februar om at Russland hadde en «intensjon om å invadere», og at det kunne være «en måte å legitimere avskrekkingsstrategien overfor Russland [på], som USA lenge har promotert overfor Russland». Wilhelmsen mente en invasjon var lite sannsynlig.

Intervjuet med Klassekampen inneholder likevel knapt noen kritisk evaluering av egne bidrag. I stedet er det kritikken disse bidragene har mottatt, som særlig opptar Wilhelmsen. Hun trekker linjer til Joseph McCarthy, den rabiate amerikanske senatoren som på 1950-tallet anklaget meningsmotstandere for kommunisme og anti-amerikansk virksomhet over en lav sko. «Jeg nekter å godta en fordummende og farlig praksis der kritiske spørsmål kun kan stilles til noen staters politikk», sier hun til avisen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS