Politikk

Forsvarer Listhaug og Vedum

Bilde: Høyre / Hans Kristian Thorbjørnsen

De er bra for demokratiet, mener Henrik Asheim (34) i Høyre.

– Ting kan forandre seg veldig fort, sier Henrik Asheim.

Det er den viktigste lærdommen hans gjennom fire år på Stortinget i en periode med oljeprisfall, flyktningkrise, Brexit og Donald Trump.

– Da Høyre og Frp kom til makten i 2013, var det ingen som forutså flyktningkrisen eller oljeprisfallet, og hendelsene forandret prosjektet vårt.

Trump og Brexit forandret også Asheims egen måte å tenke politikk på.

– Før Trump, tenke jeg: Hvorfor var man stresset for at han skulle kunne vinne? Det kunne jo aldri skje! Men han vant, og jeg skjønte at det finnes en avstand mellom politikere og folk som politikere sliter med å forstå. Det ser vi kanskje i det norske valget også.

Nå kan vi nemlig få et helt annet valg enn vi trodde for bare et halvt år siden.

– Vi trodde at Arbeiderpartiet og Høyre skulle bli suverent størst. Nå kan Stortinget bli helt annerledes enn det har vært før. Ap og Høyre kan miste flertallet, og det har ikke skjedd siden 2001.

– Er meningsmålingene et uttrykk for en mistillit fra folket?

– Høyre gjør det bra, men Arbeiderparti er demobilisert. Kanskje er Ap litt som Hillary Clinton: Hun insisterte på at folk ikke skulle stemme på galninger, men det funket ikke i USA, og det funker ikke her. Velgerne vil ha endring og sprer seg til partier med klare enkeltsaker og retningsvalg.

Når jeg spør Asheim hvorfor man bør stemme Høyre ved valget, nevner han valgfrihet i offentlig sektor, skolepolitikk og at man har en regjering som tør å stå i reformer.

– Det mener jeg er Ernas styrke: Hun står i det hun gjør, også når det er upopulært.

Vil ikke ha en mindre stat

Apropos reformer: Da Asheim var Unge Høyre-leder, ønsket han lavere offentlige utgifter. Høyre «både kan og vil kutte i offentlige utgifter», skrev han på Liberaleren i 2010. Men før jul satte regjeringen en rekord: For første gang oversteg de offentlige utgiftene halvparten av BNP.

– Er det bra?

– Det var riktig å bruke mer penger for å kompensere for oljeprisfallet, og vi har gjort noen innsparende reformer. Men jeg er likevel bekymret for at også vi har vært drevet av en materialistisk debatt som hele tiden handler om å bevilge mer.

– Jeg mener ikke lenger at det er et mål at staten skal bli mindre.

Asheim ser ikke for seg at de offentlige utgiftene kan reduseres framover.

– Nei, de offentlige utgiftene vil vokse i takt med norsk økonomi. Men vi må få en bedre diskusjon om resultatene av pengebruken. Akkurat nå opplever jeg faktisk at pressen går foran og stiller spørsmål om pengebruken. Det gjelder VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv. Men bare på lederplass. I redaksjonelle saker er det ingen som spør hvorfor man bevilger penger.

For nesten åtte år siden intervjuet jeg Asheim i Minerva sammen med Jan Tore Sanner. Da kritiserte Asheim moderpartiet og sa at «Høyre må ta et oppgjør med en stat som blir større og større».

– Er dette innsikter du har glemt, eller har du lært at du tok feil?

– Jeg mener ikke lenger at det er et mål at staten skal bli mindre. Jeg har sett at en del ting vil koste mer i framtiden, som helse, veibygging eller forskning. Dessuten er ikke størrelsen på budsjettet poenget, men om budsjettet er bærekraftig. Det handler også om inntektssiden.

– Sånn sett har jeg blitt en kjedeligere og traustere voksenpolitiker, sier Asheim.

Unge Høyres rolle er dessuten å være mer offensiv, mener han.

– Dagens Unge Høyre snakker om generasjonsregnskapet, og ungdomspartier fra Senterungdommen til FpU snakker om at vi kanskje må redusere sykelønnen.

– Dette er ikke taktikk. Jeg tror at Høyre faktisk er et midtparti.

– Da du var UH-leder, tok du også til orde for å redusere sykelønnen, og undersøkelser viser at mange støtter et slikt kutt. Hvorfor skjer det likevel ikke, og hvorfor slutter man å prate om slikt med en gang man er ute av ungdomspolitikken?

– Jeg mener ikke at vi bør kutte i sykelønnen nå. Jeg tror at en reduksjon kan presse seg fram over tid, men da gjennom et bredt forlik, og jeg tror at det er like sannsynlig at det er Arbeiderpartiet som reduserer sykelønnen, som at vi gjør det.

Har okkupert lillavelgerne

– Dagens Høyre går ikke engang til valg på å redusere sykelønnen. Har partiet okkupert midtpartiet og lillavelgerne slik at Arbeiderpartiet sliter med å komme skikkelig på banen?

– Dette er ikke taktikk. Jeg tror at Høyre faktisk er et midtparti, og det tror jeg Høyre også var da jeg var Unge Høyre-leder. Når man reiser rundt til lokalforeningene, innser man at høyrefolk ikke er Ayn Rand-liberalister, men at de er mest opptatt av skolestrukturer i kommunene.

Høyre er mer enn en koalisjon enn et parti, mener Asheim.

– Nå har Minervas Jan Arild Snoen meldt seg ut av Høyre, men inntil da var vi et parti som både fikk Henrik Syse og Snoen til å betale kontingent.

– Jeg tror at Høyre er mer tro mot seg selv enn på lenge. Og Høyre kunne ikke være et lilla parti hvis høyrefolk ikke egentlig er lilla. De er faktisk ikke tilhengere av å kutte.

Støres pengeproblem

– Hva synes du om klimaet i valgkampen? Noen synes at den har blitt for polarisert?

– Valgkampen handler mye mer om meningsmålinger og enkeltutspill enn om retningen for landet, og det er synd. Kanskje skyldes det at det går så bra med Norge.

– Er det først og fremst Arbeiderpartiets problem?

– Ja, for de la opp en valgkamp som sa at det ikke går bra med landet.

Høyre har også prøvd og mislykkes med en slik strategi, forteller Asheim.

– I 2009 hadde Unge Høyre slagordet «Nok er nok». Men Stoltenberg-regjeringen var ikke ille. I dag prøver Ap å si at Norge har blitt et helt annet land under Erna, men det opplever ikke folk.

– Vil du si at Støre fortjener så mye kritikk som han får, for pengeplasseringene sine?

– Nei, men Arbeiderpartiet har brukt mye krefter på å si at alt som er privat, er slemt, og at de rike bare er ute etter å mele sin egen kake. Med Støre blir det dermed for langt fra budskap til person.

Egentlig lavt konfliktnivå

– Hva med Sylvi Listhaug, fortjener hun så mye kritikk som hun får?

– Listhaug bruker uttrykk som provoserer, og det er ikke god retorikk å si at «Hareide sleiker imamer oppetter ryggen». Men sammenlignet med andre europeiske land, så har Norge det laveste konfliktnivået når det gjelder innvandring og asyl. Dessuten har vi vedtatt en politikk gjennom et stort forlik i Stortinget, som det også er stor støtte for i befolkningen.

– Jeg tror vi vil få flere politikere som Listhaug, som utfordrer og tør å si ting på en annen måte enn andre politikere.

– Men hva synes du egentlig om Listhaug?

– Jeg tror vi vil få flere politikere som Listhaug, som utfordrer og tør å si ting på en annen måte enn andre politikere. Hun setter ord på bekymringer som mange opplever.

– Vi skal jo ikke lengre enn til Sverige før man ser at konsekvensen av at politikere ignorerer utfordringene med innvandring og asyl, kan føre til et raseri i befolkningen.

– Mange også i Høyre mener at Listhaug har svekket samarbeidsklimaet på borgerlig side?

– Det vanskeligste er ikke politikken, men hvilket inntrykk man vil at politikken skal etterlate. I denne perioden har vi blitt strengere på å kaste ut de som ikke har krav på opphold, men vi har samtidig liberalisert overfor mindreårige. KrF og Venstre vil vektlegge det siste, mens Frp vil understreke at politikken har blitt strengere. Det skaper gnisninger.

– Er det dumt med slike konflikter?

– Høyre ønsker lavt konfliktnivå og at alle skal være venner og holde sammen. Men jeg har forståelse for at Frp vil profilere seg, og vi må ha en raushet på borgerlig side.

– Både Listhaug og Vedum fanger opp strømninger i befolkningen som det er viktig at får en plass i ordskiftet.

– Du snakket om en avstand mellom velgere og politikere: Er Frp et parti som bygger bro til deler av befolkningen som ikke føler seg hørt av andre?

– Kanskje. Jeg tror at kraftige angrep på Listhaugs retorikk, som Ap driver med nå, ikke mobiliserer sosialdemokratiske hjemmesittere, som kanskje mener at Listhaug har et poeng.

Resultat av demokratiet

Listhaug kan sammenlignes med Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, mener Asheim.

– Både Listhaug og Vedum bruker litt lettvinte argumenter. Men når Vedum tegner et bilde av at alt sentraliseres, setter han ord på en bekymring som mange deler. Slik fanger både Listhaug og Vedum opp strømninger i befolkningen som det er viktig at får en plass i ordskiftet. Det at Frp eller SP sitter i regjering, er en viktig ventil.

– Da mener du at Listhaug og Vedum er sunne for demokratiet?

– Ja, det mener jeg absolutt. Jeg mener at både Listhaug og Vedum er resultater av at demokratiet fungerer.

Handler også om følelser

– Du og Tina Bru driver den populære podcasten «Stortingsrestauranten». Er det bra at stadig flere politikere bruker sosiale medier til å kommunisere med velgerne uten medier som mellommenn?

– Ja, det er bra at ikke alt filtreres gjennom mediene, og det er mange som setter pris på at politikere kommuniserer på flere måter. Jeg tror at politikerne har blitt mer tilgjengelige for folk.

– Mange i mediene mener det svekker deres rolle som vaktbikkje for politikken?

– Det er ikke riktig. Jeg tror at lytterne og leserne evner å se hvor infoen kommer fra. Når Ketil Solvik-Olsen legger ut en Facebook-post med veiskryt, så ser man at det er han som har skrevet det. Da er det et større problem når aviser vinkler saker på urimelige måter og framstår som objektive.

– Hva når det går så langt som i USA, hvor Trump har tusenvis av følgere og manipulerer fakta?

– Ja, da er det problematisk, og prosjekter som Faktisk.no er en motreaksjon mot trenden.

– Vedum setter ord på en følelse, og det må han kunne gjøre, sier Asheim.

Mens Vedum mener at faktasjekkene forflater politikken, er Asheim tilhenger av dem.

– Faktasjekkene bidrar til at politikere ikke kan si hva de vil, og jeg mener at norsk politikk blir mer og mer faktabasert. Jeg merker det selv når vi lager valgkamp i Høyre: Vi sjekker tallene grundig.

– Samtidig er det ikke alt man kan faktasjekke, mener Asheim.

Da Vedum påstod at «Erna Solberg har styrt den mest sentraliserende regjeringen dette landet noen gang har sett», mente NRKs program Detektor at påstanden var helt feil.

– Men Vedum setter ord på en følelse, og det må han kunne gjøre, sier Asheim.

– Vedum svarte at påstanden var «umulig å faktasjekke». Er det greit å si det?

– Ja, det synes jeg. Politikk handler ikke bare om fakta, men også om følelser. Men så er det klart at når Vedum sier det, så slår det tilbake på ham, for faktaene tilsier at han tar feil.

Pressen forstår ikke Frp-velgerne

– Du har en påbegynt bachelor i retorikk, kommunikasjon og ledelse fra BI. Utover det er du en såkalt «broiler», som det blir stadig flere av i politikken. Er det sunt for demokratiet?

– Det bekymrer meg ikke at de unge som kommer inn på Stortinget, har lang fartstid i politikken. Det som er mer interessant, er tendensen til at de unge bare blir sittende én, to eller tre perioder. Nå slutter både Snorre Valen (SV), Torgeir Michaelsen (Ap) og Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Jeg ser faktisk for meg å leve to liv.

– Hvorfor slutter de?

– Man ser i stadig større grad på politikk som et tillitsverv man har i en periode, og så vil man gjøre andre ting. Dessuten har samfunnet blitt mer moderne, og folk vil prioritere familie og fritid.

Asheim tenker på den samme måten, forteller han.

– Jeg ser faktisk for meg å leve to liv: Nå lever jeg dette livet som politiker; etterpå vil jeg gjøre noe helt annet og kanskje bo i et annet land.

Et ferskt Civita-notat viser at stadig flere på Stortinget har høy utdannelse, og at det blir færre med arbeiderbakgrunn?

– Det er et problem. Se bare på Arendalsuka: Det er et eget univers av mennesker i politikk, presse og organisasjoner som ser verden på en bestemt måte, og som gjerne ser nedlatende på velgergrupper som stemmer annerledes enn dem. Det er en fare.

– Er faren tiltakende?

– Ja, absolutt. Det gjelder også hvordan hovedstadspressen ser på verden. Frp-eren Ove Vanebo har skrevet godt om hvordan pressen ikke forstår Frp-velgerne. Det tror jeg er riktig.

– Hva kan man gjøre med det?

– Ja, hva skal man gjøre med det? Jeg er for eksempel tilhenger av å gi velgerne mye mer makt til å styre hvem som kommer inn på Stortinget, slik at politikerne må drive valgkamp ut mot velgerne heller enn inn mot partiet. I pressen tror jeg at utviklingen vil komme av seg selv, for det kommer flere nye, mindre medier – som Minerva – som skriver på andre måter.

– Forstår Listhaug velgerne sine bedre enn hovedstadspressen gjør?

– Ja, det kan godt hende. Mange Frp-ere har helt andre verdier enn de som slår gjennom rundt ølbordene på Kulturhuset på Youngstorget.

– De synes også det er bra at bompengesatsene på campingvogner blir redusert.

– Hvordan tenker du selv, personlig, om dette?

– Jeg har vokst opp i en forstad til Oslo og vært i Høyre i alle år, og jeg tror at vi i Høyre har lært mye av å være med Frp i regjering i fire år.

– For eksempel ville ikke en H-KrF-V-regjeringen ha åpnet for lakrispiper og Segway-er. Men vi har lært av Frp at vi må ha respekt for at folk faktisk synes at slike småting er viktige. Mange Frp-ere er opptatt av lavere skatt og mindre formynderi, men de synes også det er bra at bompengesatsene på campingvogner blir redusert.

KrF på tredjeplass

– Til slutt noen enkle spørsmål: Hvis du må rangere hvilke partier du helst vil samarbeide med i regjering, hvordan ser listen ut?

– Venstre på førsteplass. Så Frp. Og KrF på tredje.

– Ap har gitt 10 løfter for 100 dager. Nå skal du være kunnskapsminister som vikar for Torbjørn Røe Isaksen i 10 uker fra 15. september. Kan du gi 3 løfter?

– Nei, det kan jeg ikke. Hvis vi taper, så blir vi et forretningsministerium, og da blir oppgaven vår å legge snubletråder for den nye regjeringen. Og hvis vi vinner, må vi tenke langsiktig. Det skjer ingen viktige forandringer i skolesektoren på 70 dager.

– Blir det seier til borgerlig side i valget?

– Jeg har en god følelse, flere målinger har vist borgerlig flertall, men jeg aner ikke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden