Debatt

Fortsatt håp for Arbeiderpartiet

Å straffe de som ikke har et rusproblem, er meningsløst skriver Ina Roll Spinnangr.

Photo: Pixabay

Arbeiderpartiet vil, slik programutkastet foreligger når landsmøtet begynner, fortsette å straffe de fleste rusmiddelbrukere.

Venstre, Høyre, MDG, SV, Rødt og Senterpartiet har alle vedtatt at rusmiddelpolitikken skal flyttes ut av justissektoren og inn i helsesektoren, etter modell av Portugal.

Den portugisiske modellen er velstudert og anbefalt av en rekke tungtveiende organisasjoner, blant andre Verdens helseorganisasjon og Røde Kors, og en endring i tråd med modellen kan løfte norsk narkotikapolitikk fra å være i toppen både i overdosestatistikken og anmeldte narkotikalovbrudd, til å bli blant de mest moderne og humane i Europa.

I Arbeiderpartiets programutkast kan vi imidlertid lese at man «i ytterste konsekvens» skal kunne gi bøter til «personer som kan sies å åpenbart ikke ha et rusproblem».

Det betyr at partiet vil fortsette å straffe de fleste brukere av illegale rusmidler, ettersom de aller fleste som bruker illegale rusmidler, ikke har et rusmiddelproblem.

Vi i Foreningen Tryggere Ruspolitikk mener at dette er feil retning.

Det er etter hvert bred anerkjennelse for at bøter, fengselsstraff eller å ta brukerdoser fra mennesker med sterke abstinenser, ikke bidrar til å gjøre noen friskere. Er man avhengig, gjør man det man må for å få en ny dose, selv om man blir kriminell.

Men hjelper det å straffe alle de andre, de som ikke er avhengige?

Svaret er nei. Her er hvorfor:

1. Det er vitenskapelig konsensus om at det å straffe rusmiddelbruk, er lite effektivt for å bekjempe rusproblemer.

Land med strenge straffer, har ikke mindre rusproblemer enn land med en liberal politikk. Det betyr at å straffe de som ikke har et rusproblem, er meningsløst.

2. Ved å fortsette å straffe den enkelte, risikerer man å forsterke en negativ spiral.

Med en kriminell identitet kan livet bli vanskeligere og risikoen for misbruk øker. En studie fra Australia (McLaren J & Mattick RP, 2007) viste at unge som ble straffet for cannabisbesittelse, hadde større utfordringer senere i livet enn gruppen som ikke ble straffet. Bøter kan bidra til å forsterke eventuelle gjeldsproblemer og reduserer mulighetene i arbeidslivet.

Vi har et håp om at det vil bli fremmet endringsforslag til programmet.

3. Kriminalisering øker risikoen for helseskader og overdoser.

Det er vanskeligere å nå frem med skadeforebyggende informasjon og tiltak når rusmiddelbruken er straffbar i seg selv. Frykten for straff øker terskelen for å bestille testutstyr (til å sjekke innholdet i stoffet) og annet skadereduserende brukerutstyr. Frykten for straff gjør også at folk kvier seg for å oppsøke hjelp de gangene det går galt.

4. Kriminaliseringen av rusmiddelbrukere tar opp store ressurser i politi, rettsvesen og fengsel.

Norge er et av de verste landene i Europa når det kommer til å straffe rusmiddelbrukere. I 2014 utgjorde narkotikaforbrytelser mer enn halvparten av alle straffereaksjoner. Disse ressursene bør i stedet brukes til å avdekke og bekjempe alvorlig kriminalitet.

5. Det er svært vanskelig å skulle skille mellom mennesker med og uten rusproblemer.

Selv behandlere med mange års erfaring fra rusfeltet, klarer ikke å se på folk hvem som har et rusproblem. Dersom man slipper rulleblad ved å si at man har rusproblemer, oppstår dessuten et insentiv til å hevde nettopp det. Køen til rusbehandling risikerer å bli uforholdsmessig stor, og ressursene vil ikke strekke til for dem som trenger det mest.

Arbeiderpartiets landsmøte starter i dag, og vi har et håp om at det vil bli fremmet endringsforslag til programmet. Det betyr at det fortsatt er håp for at partiet vil innta en progressiv rolle i norsk ruspolitikk, og gjøre det Thorvald Stoltenberg lenge har tatt til orde for.

Les også: Arbeiderpartiet kan gå inn for at ingen som bruker narkotika, skal straffes for det.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden