Forvandlingen

Er det en bok som må leses i 2019, er det "Educated".

Publisert   Sist oppdatert

I siste utgave av Minerva intervjuet jeg Cambridge-professoren David Runciman. I løpet av samtalen snakket vi om flere av hans tidligere Talking Politics-podcaster. Han gjorde meg oppmerksom på sin favorittsending fra 2018, som han anbefalte meg sterkt å høre på. I februar i fjor hadde han invitert Tara Westover i studio for å snakke om boken hun har skrevet, Educated. Det er en bok og en historie helt utenom det vanlige.

Er det en bok som må leses i 2019, er det denne. Etter det timelange intervjuet med Westover, leste jeg boken – helt oppslukt. Westover ble født i Idaho i 1986 i en mormonerfamilie med mange barn. Hvis inntrykket ditt av mormonene baserer seg på den forestillingen som fremdeles fyller fulle hus på Det Norske Teatret – Book of Mormons – er virkeligheten presentert i denne boken.

Det er ikke så uvanlig i Idaho og i Utah å tilhøre mormonene, men Westovers familie og oppvekst er uvanlig. Da Westover var 17 år, hadde hun ingen utdannelse, og hadde aldri vært inne i et klasserom. 15 år senere har hun doktorgrad i politisk historie fra University of Cambridge. Hvordan dette ble mulig har hun skrevet om i boken Educated, som er hennes selvbiografi.

Dette er en bok om dannelse av et menneskesinn. I avslutningssetningene i boken skriver Tara: «You can call this selfhood many things. Transformation. Metamorphosis. Falsity. Betrayal. I call it an education.»

Det er mange ganger vondt å lese om Taras oppvekst og familieforhold – ikke først og fremst at mormonene praktiserer en spesiell form for religion, men fordi flere av familiemedlemmene, særlig faren og en av brødrene, ikke har fungerende menneskesinn. De er psykisk syke, og det får Tara bekreftet da hun begynner på college og tar kurs i psykologi. Faren til Tara er bipolar, og kombinert med mormonenes endetidsvisjoner fører det til at Taras barndom dreier seg om å sørge for at familien på alle måter er selvberget når dommedag kommer, bokstavelig talt.

Flere av søsknene får ikke gå på skole, inkludert Tara, men det er ikke mye hjemmeundervisning som blir praktisert. Hun kan lese, men er svak i matematikk. Dessuten er litteraturen Tara får tilgang til, kun The book of Mormons og tilsvarende bøker. Uten TV og internett i barndommen er Taras oppfatning av verden svært begrenset. Som leser stusser jeg hele tiden over hvordan dette er mulig i dagens USA. Men det er det. Selv når Tara får delta på noen få kirkelige aktiviteter, og til og med på et dansekurs, er det svært begrenset hva hun blir eksponert for.

Hvordan hun bestemmer seg for å søke på mormoner-college, Brigham Young University, og faktisk kommer inn uten papirer fra high school, er fascinerende å lese. For en viljestyrke hun må ha hatt. I utgangspunktet vil hun studere musikk. Hun er flink til å synge, men i historieklassen skjer det noe skjellsettende. Hun kommer over det hun kaller a «black-hole word». Ordet er holocaust. Da hun i klassen spør hva ordet betyr, blir det helt stille. Fra da av er det historie som gjelder for Tara.

Tara er så talentfull at hun blir oppfordret til å søke sommerstipend i Cambridge. Hun får stipendet, men ikke pass for å reise til England. Moren hennes vet faktisk ikke når hun er født, og hun har ikke fødselsattest. Det løser seg heldigvis på hengende håret, og er en av de mange episodene i boken som er helt utrolig.

Det ender med en doktorgrad fra Cambridge i politisk idéhistorie, og veilederen hennes er David Runciman. Han oppfordrer henne til å skrive sin selvbiografi. Han, som alle andre som etter hvert får vite at Tara aldri har fått en grunnleggende utdannelse, ser det helt unike i hvordan et voksent menneske må oppdage seg selv, skape sin identitet og «educate» seg selv.

Westovers historie er helt unik, og hun evner å formidle den på en måte som får frem hvor vanskelig det er å bli utdannet. Det å bli Educated har en klangbunn på flere nivåer. Det å lese og skrive og tilegne seg kunnskap gjennom bøker og forelesninger er vanskelig nok for en som ikke har noen skolegang. Enda vanskeligere er oppdagelsen av verden og avkledningen av familiens verdenssyn, i særdeleshet farens. Dommedag kommer ikke, myndighetene står ikke i enhver busk for å ta dem, utdannelse betyr ikke hjernevasking, og leger er der for å hjelpe – alt blir ikke bra av urter og oppkok.

Det vanskeligste er likevel hennes personlige utvikling og hva det koster henne av relasjoner og familieforhold. Presset for å bli jordmor og urtekoker, gifte seg som 18-åring og få så mange barn som mulig, er stort. Men, som hun sier, å være igjen i Buck’s Peak, ville være å miste seg selv, ikke kunne utvikle seg til noe, ikke ha egne meninger, men leve det samme livet som moren, søsteren og flere svigerinner.

En av hennes professorer sammenligner hennes historie med Pygmalion, men i Pygmalion får vi ikke vite hva Eliza må forsake, bare at hun blir dannet. Tara Westover er ingen Eliza. Hun forsaker familie, og hun tar ansvar for sin egen utdannelse og dannelse.

Boken Educated er også svært godt skrevet. Språket flyter. Leseren blir dratt inn i alt hun opplever, beskriver, tenker og føler. Jeg håper Westover vil benytte sitt litterære talent og skrive flere romaner.

Boken er også oversatt til norsk, og er gitt ut på Gyldendal under tittelen "Noe tapt og noe vunnet."