Forvirring i menneskerettsstaten

Alle mennesker er like for loven, men i den nye Grunnloven har Stortinget rotet til spørsmålet om hvorvidt også alle menneskerettigheter er like for grunnloven.

Publisert Sist oppdatert

Stortinget feiret Grunnlovens 200-årsjubileum med å pusse den opp: Fra å være et uttrykk for Norge som rettsstat skulle den fra 2014 forankre Norge også som menneskerettsstat. Rettigheter som allerede gjaldt, ble tatt inn i Grunnloven. Poenget var å styrke menneskerettighetenes stilling i Norge, men også å bidra til at vi lettere skulle forstå hva vår egen konstitusjon går ut på. Slik ble rettsstat og demokrati bekreftet: Med kvalifisert flertall stemte Stortinget for at vi nå skulle kunne orientere oss i våre grunnregler i vår egen grunnlov, fremfor «bare» i dommer og konvensjoner.

Et utvalg ledet av Høyres Inge Lønning forberedte reformen. Basert på vurderinger av norsk tradisjon og verdier, begrunnet og foreslo utvalget et knippe rettigheter tilpasset norske forhold. Som en innledning til det nye menneskerettskapittelet står § 92 slik:

«Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS