Nyhet

Fotball-VM er et laboratorium for kapitalisme og globalisering

Bilde: Wikimedia Commons / copa2014.gov.br

Fri flyt av arbeid og kapital har gjort mesterskapet jevnere, men på det lokale plan er konsekvensen en helt annen.

Ingen sport i verden er mer preget av globalisering og kapitalisme enn fotball. Rekruttering av nytt fotballtalent med kjøp og salg av spillere skjer friksjonsfritt i et globalt marked med enorme summer involvert.

Det er tilnærmet ingen handelsbegrensninger, og de beste spillerne finner veien til de mest attraktive og pengesterke ligaene uavhengig av hvor i verden de er født. Slik har det riktignok ikke alltid vært. Da den engelske toppdivisjonen Premier League ble til i 1992, var det kun 13 utenlandske spillere i ligaen. Det tilsvarende tallet for i dag er 390 utenlandske spillere.

Global likhet

I følge den serbisk-amerikanske verdensbankøkonomen Branko Milanovic har globaliseringen av sporten, med fri flyt av arbeidskraft og kapital, bidratt til å skape større likhet i prestasjonsnivået til landslagene, og gjort verdensmesterskapet jevnere.

Det globale markedet der spillerne kan velge klubblag uavhengig av fødested har medført at selv små nasjoner med begrenset folketall (Island), eller økonomiske ressurser (Senegal), kan sende sine talenter til de mest attraktive ligaene. Derved får de eksponering og trening på et høyere nivå enn det som ville vært tilgjengelig for dem i det lokale markedet.

Resultatet er et flere underdogs klarer å hevde seg i verdensmesterskapet, og at kampene i turneringen blir langt jevnere. Milanovic demonstrere trenden mot ved å se på gjennomsnittlig positiv målforskjell for turneringens åtte beste lag (kvartfinalistene).

I 1958 hadde de lagene som nådde VMs kvartfinale i snitt en positiv målforskjell per kamp på nesten 2,5. I årets turnering er denne mer enn halvert til 1,05 for årets kvartfinalister.

Milanovic datasett strekker seg til 2002. Datasettet er forlenget av Minerva ved å legge til tall for de siste fire turneringene.

Kapitalisme og globalisering i fotballen har med andre ord ført til mindre ulikhet på det globale plan. Et forhold som også samsvarer med hvordan flere utviklingsland i etterkrigstiden har oppnådd voldsom økonomisk vekst etter å ha fått tilgang på de mer attraktive markedene i den industrialiserte delen av verden.

Lokal ulikhet

Konvergensen mot en verden med mindre ulikhet skjer likevel ikke uten en skyggeside. I de mest attraktive lokale markedene for fotball (Spania og England), er konsekvensen rakt motsatt. Når klubblagene får mulighet til å rekruttere spillere på den globale arenaen, er konsekvensen at de mest kapitalsterke lagene rekruttere langt flere gode spillere enn de med en svakere ressurstilgang. Resultatet er en opphoping av toppspillere rundt et fåtall klubber som de resterende lagene i ligaen ikke har ressurser til å konkurrere med.

I løpet av de siste 20 årene har både La Liga i Spania og Premier League utviklet seg i en retning av total dominans for et privilegert mindretall av klubblagene. Grafene nedenfor illustrerer dette ved å se på gjennomsnittlig antall poeng lagene på topp fire i de to ligaene. I 1998 var dette 70 for engelske lag og 68 for de spanske. I årets sesong er snitt poengtall for topp fire økt til henholdsvis 83 i England og 80 i Spania.

Gjennomsnittlig poengsum for de fire beste lagene i Engelsk Premier League i perioden 1998-2018

Gjennomsnittlig poengsum for de fire beste lagene i la Liga i perioden 1998-2018.

Tendensen er at beste lagene ser ut til å etablere seg i toppsjiktet med stadig større margin. Når det også er de samme topplagene som går igjen fra sesong til sesong, peker dette mot en permanent skjevfordeling.

Globalisering i et nøtteskall

I sum illustrerer fotballen globaliseringens positive og negative sider på en god måte. I likhet med fotballen har land med svake utgangspunkt opplevd en enorm velstandsvekst de siste 40 årene, som en følge av et mer globalt marked for varer, tjenester og arbeidskraft.

Skyggesiden er større ulikhet i de mest attraktive markedene. Store selskaper får dominere og deler av den lokale arbeidskraften blir utkonkurrert. I skrivende stund er kun 35 prosent av spillerne i den engelske toppligaen britiske. Det har derfor lenge vært hevdet at England må velge om de vil ha et godt landslag eller dagens internasjonaliserte klubblag. Altså om de vil ha nasjonal prestisje eller kommersiell suksess.

I skrivende stund er likevel det engelske landslaget nærmere å vinne et fotball-VM enn de har vært de siste 50 årene. Om de «tre løvene» makter å gjennomføre bragden demonstrerer de at det kanskje fremdeles er mulig å få i pose og sekk, selv i globaliseringens tidsalder.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden