Minerva Debatt

Fotballfrue – en tvilsom merkevare

Fotballfruen er en merkevare. Et foretak med millionomsetning som blant annet har et stort marked i nettets pro-anoreksi-sfære. Denne businessen må det gå an å kritisere uten å bli beskyldt for å drive personhets, selv om personen det gjelder også er blitt mor.

Fotballfruen er en merkevare. Et foretak med millionomsetning som blant annet har et stort marked i nettets pro-anoreksi-sfære. Denne businessen må det gå an å kritisere uten å bli beskyldt for å drive personhets, selv om personen det gjelder også er blitt mor.

Er vi lei fotballfruedebatten? Ja det er vi. Var vi lei før den begynte? Ja, det var vi også. Er den egentlig over for lengst? Ja. Det er den.

Men her er allikevel mitt bidrag, sånn i etterkant. Siden jeg ikke fikk være med i første runde.

Kvinner er kvinner verst, sier de. Når en kvinne kritiserer en kvinne, tolkes det alltid som kritikk av personen. Jeg har ingen formening om Caroline Berg Eriksen (det er det hun heter, hun har et navn) sin personlighet, eller godhet eller ondhet som menneske. Jeg har aldri møtt dama, og er ikke akkurat i målgruppen for bloggen hennes, selv om man jo må innom som et menneske som mener ting om internett.

Da jeg tok statsvitenskap i hine hårde dager var det en foreleser som hadde følgende tips til oss spirende velferdsbyråkrater når vi skulle selge et lovforslag til en politiker: “Nobody is against motherhood”. Pin ethvert argument på moderskapet eller lignende uangripelig begrep. Moderskap. Patriotisme. Sånt.

Denne debatten handler ikke om personen Caroline, selv om det virker sånn på reaksjonene på kritikken: Hun er jo en nybakt mor – hvordan kan andre kvinner kritisere henne? Og vi kan alle være enige om at det er ordentlig forferdelig at folk kan angripe henne med fæle telefoner og hatmail som følge av en blogg og et bilde. Internett er et hardt sted for folk som stikker seg frem. Caroline selv sier hun ikke ville lagt ut det famøse bildet igjen, men presiserer at hun ikke angrer.

Men la oss gå vekk fra Caroline en stund og over til Fotballfrue.

Fotballfruen er en merkevare. Et foretak med millionomsetning. Hun selger sitt liv og seg selv, javisst, men det er fortsatt salg og markedsføring det er snakk om. Til tider luguber, skjult og villedende markedsføring som hun har fått rettmessig pes for.

Problemet med det famøse magebildet er ikke utelukkende at det gjør at vi andre føler oss feite, og selv om denne kritikken kom først, var den kanskje ikke den viktigste. Det er konteksten bildet opptrer i som er det mest problematiske. Konteksten er millionforetaket til Fotballfrue. Og her, i virksomheten, er det mye som er verdt å kritisere. Selv for ikke-kvinner.
Fotballfrue er en trenings- og kostholdsekspert som er veldig flink i jobben sin, som delvis innebærer å være tynn. Hun har ingen formell ekspertise innen faget trening eller faget kosthold, men er journalist. Det hun har er en tidligere karriere som modell. En jobb som også innebærer å være flink til å være tynn. Og en sykdomshistorie med spiseforstyrrelser. Ingen er like flinke til å være tynne som folk med spiseforstyrrelser.

Kvinner og jenter, over det ganske land tar imot kostholdsråd fra en tidligere spiseforstyrret. Kostholdsråd fra en person uten kompetanse på området. Kliniske ernæringsfysiologer har til sammenligning femårig master. Bloggernes kostholdsråd får generelt stryk fra fagfolk.

”Når bloggerne gir inntrykk av å spise det samme som en 85 år gammel sengeliggende dame ville trengt, kan det være livsfarlig” Slik uttrykkeridrettsprofessor Jorunn Sundgot-Borgen det til kjendis.no.

Man kan selvfølgelig påpeke at Berg Eriksen er tidligere spiseforstyrret og at hun i bloggen hevder at hun aldri gikk ned i vekt, og at det uansett har lite å si nå mange år etterpå. Hun selger en overfladisk drøm, og praktiserer ikke medisin. Hun har suksess. Og nå, etter dette bildet, er hun også kjent internasjonalt.

Disse unnskyldningene ser bort fra et viktig poeng: Fotballfrue var allerede kjent internasjonalt. Bildene hennes henger på alle de store pro-anoreksi-nettsidene. Hun hylles som et ideal blant de som sulter seg. Hun printes ut og henges på kjøleskapet over den ganske verden med pene tekster som “Nothing tastes as good as skinny feels” og “Dogs are rewarded with food, you are not a dog”. På we heart it ligger det masse bilder av fotballfrue, mistenkelig mange av dem fokuserer på “the thigh gap”.

Eller for å si som noen gjør i kommentarfeltet på Kari Jaquessons blogg om Fotballfrue: “Unnskyld meg, men hun har jo hengt på alle pro-ana sidene som er. Tro meg. Hilsen x-anorektiker.”

Så kan man spørre seg hvorfor hun, en kvinne godt bevandret på internett og tidligere spiseforstyrret, en modell med over snittet kunnskap om hva ulike poseringer gjør med hvordan kroppen blir seende ut, la ut nettopp dét bildet på instagram, og med engelsk tekst. Hun er jo klar over at bildene hennes brukes sånn?

Disse innvendingene oppfattes gjerne som kritikk av personen Caroline Berg Eriksen. Selv om det altså er aspekter ved virksomheten til Fotballfrue og virkningene av den som er problematisert. Hun er en forretningskvinne. Self-made. Hun solgte annonser for 2,8 millioner i fjor. Hun er en utdannet journalist med godt over snitt kjennskap til hva mediene tar tak i og hvordan. Å mene at kritikk av forretningen er kritikk av kvinnen er nærmest umyndiggjørende.

Det hele minner veldig om en del av selgerne av slangeolje der ute i alternativland. Når de selger sølvvann eller detoxkurer eller algepulver er de vitenskapelige og business og det er bra for magen og virker på et kvantenivå. Når folk påpeker at vitenskap ikke funker helt sånn som de sier, og kanskje at det er uetisk å si at vaksiner er farlig, er de ikke lenger selgere av et produkt. De er forfulgte på grunnlag av sin tro. De er personlig hetset.

Det er kanskje nød til å bli slik når man blander forretning og privatliv.

Nå har fotballfrue gjennomgått den vanskeligste tiden i en rosabloggers liv. Hun er igjennom mammamorfosen. Nå kan hun selge et helt nytt spekter produkter, og babyen hennes er allerede sponset av babycare. Jeg ønsker Caroline lykke til med det, og forbeholder meg retten til å kritisere virksomheten hennes videre også.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden