Fjern kulturens sovepute

La mannen i gata få avgjøre hvilken kunst som er best, ikke en statlig ansatt kulturelite.

Publisert   Sist oppdatert

Når velferdssamfunnet en gang i fremtiden svekkes eller forsvinner, noe de fleste rapporter fremskriver, er vi best tjent med en kultur som klarer å stå på egne ben. Det er på tide å fjerne kulturmangfoldets sovepute. Dagens kulturliv er et slaraffenliv for eliten, som kun må tilfredsstille fagjuryer, men ignorerer folk flest i frykt for å være «kommersielle».

I Norge har vi en bred, politisk enighet om at vi skal subsidiere markeder med såkalte svikter, altså steder hvor vi mener markedet ikke gir oss de beste løsningene uten hjelp, eller hvor vi finner store etiske utfordringer med å la markedskreftene spille fritt. Eksemplene er skole, helse og politi. Jeg kan ikke forstå at de argumentene er gyldige for kunstnæringen.

Jeg ser ingen etiske utfordringer med å overlate ansvaret for oljemalerier, scenekunst og trekirker til markedet. Konsekvensen ville vært at malerne måtte skape malerier som folk faktisk ønsket å ha på veggen, teatrene måtte sette opp stykker folk ville se og trekirkene måtte tilrettelegge for turisme og eventer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her