Fra nasjonenes velstand til nasjonenes elendighet

Tiden er inne for tydeligere vestlig motstand mot nasjonalegoismens trusler

Publisert   Sist oppdatert

For 250 år siden hersket en utbredt vrangforestilling om internasjonal handel. Ifølge den rådende merkantilistiske troen ble overskudd på handelsbalansen sett på som selve nøkkelen til nasjonens rikdom, siden handelsoverskudd økte nasjonens beholdning av edle metaller. Følgelig var det om å gjøre å fremme eksporten og hemme importen.

Denne forestillingen ble på minneverdig vis utfordret av de to skotske opplysningsfilosofene David Hume og Adam Smith. I sitt berømte verk fra 1776, The Wealth of Nations, forklarte Smith at formålet med all produksjon var forbruk, det vil si tilfredsstillelse av menneskelige behov, og ikke hamstring av edle metaller. Dessuten hevdet Smith at det var friest mulig handel og konkurranse som var nøkkelen til å utløse arbeidsdelingens produktive potensial – altså det stikk motsatte av merkantilistenes høylytte lovprising av handelshindringer, og ikke fullt så høylytte lovprising av tildelte privilegier og monopolrettigheter.

Det positive sum-spillet

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her