KULTUR

Rottene – en kommentar til Albert Camus’ Pesten

Det sentrale i Albert Camus’ Pesten er ikke sykdommen som rammer byen, men reaksjonene og handlingene som den utløser hos menneskene. I sentrum står synet på menneskeheten, to år etter den andre verdenskrigs slutt.

Publisert

I den lille byen Oran ved kysten av Algerie er første tegn på at noe ikke er som det skal, funnet av flere uforklarlig døde rotter. Dette ville ikke bare vært tilfelle i Oran – siden svartedauden har rotta vært selve symbolet på sykdom, død og forråtnelse.

Selv om rottenes rolle i å spre pesten i dag er blitt noe nyansert, er vesenene like fullt manifestasjonen av at noe ikke er som vi vil ha det. Få ting får huseiere så vel som leieboere til å stramme inn søppelhåndteringen som oppdagelsen av en velfødd rotte.

På samme vis vekker den første oppdagelsen av en død rotte i Pesten forargelse hos vaktmesteren i bygget der den blir funnet. Det er doktor Bernard Rieux som gjør oppdagelsen en morgen i april, og det tar noen øyeblikk før det går opp for ham at rotta ikke burde vært der, og han sier ifra til vaktmesteren. «Da han hørte reaksjonen til Monsieur Michel, skjønte han hvor upassende oppdagelsen hadde vært. For ham hadde den døde rotta bare vært et usedvanlig fenomen, for vaktmesteren, derimot, var den en skandale. Det fantes ikke rotter i bygningen.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her