FRA PAPIRUTGAVEN

Å toe sin historie

IDÉLEDER: Om vi ikke lever i historiens slutt, er det mange som vil gi den en ny begynnelse.

Publisert

Artikkelen er leder til idéseksjonen i årets andre utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Seksjonens tema er Revisjonisme.

Revisjonisme utgjør en kritisk bestanddel av all historieskriving. Noen av de største verkene skrevet av historikere, har nettopp hatt revisjonisme – i forstanden nytolkning – som del av sitt bidrag. Eksempler innbefatter slik som Edward Gibbons historie om Romerriket (som knesatte tanken om at også internt forfall bidro til imperiets undergang) og Jens Arup Seips historie over det politiske Norge (som introduserte begrepsoverbygningen «Fra embetsmannsstat til ettpartistat»).

For de fleste, har nok uansett ordet «revisjonisme» en utpreget negativ klang. Det er ikke så underlig, med tanke på hvilken intellektuell skade holocaustfornektere og demagoger, som vil forlede folket til både hat og hevn, har hatt. Dette er dessuten høyst reelle og vedvarende utfordringer, og en slik revisjonistisk impuls finnes den dag i dag – noe som både Geir Flikke og Bård Larsen er inne på i sine bidrag til dette nummeret.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her