FRA PAPIRUTGAVEN

En halv sannhet kan være en hel løgn

Den pågående kulturkrigen dreier seg i bunn og grunn om å skrive om historien. Resultatet er at vi står fattigere tilbake.

Publisert

Det er ikke akkurat som å finne opp den dype tallerkenen på nytt: Sinne, sterkt engasjement og gruppetilhørighet gjør det ofte vanskelig å være oppriktig. Det være seg hvordan vi tolker data og sannhet, eller hvordan vi forholder oss til godt begrunnede argumenter, men som vi ikke liker. Den pågående såkalte kulturkrigen har vist oss fra vår dårligste side i så måte.

Et påfallende trekk ved vår tids polariserende offentlighet er at historiske fremstillinger er blitt en mer sentral brikke. Siden historie har fått en slags renessanse som potent politikk, er det blitt vanskeligere enn på lenge å være ærlig om den. Da snakker vi ikke alltid om en almen nysgjerrighet om hva våre forfedre må ha funnet på. Vi snakker ikke om ønsket om å forstå vår kaotiske, fantastiske og uanstendige fortid, men om historie som en selektiv ideologidrevet slagmark.

At politiske aktører vil styre samfunnets felles minne, og at de politiske målene avgjør hva som huskes, og hva som forkastes, kalles «minnepolitikk». Bredt fortolket kan vi si at «alle» driver med minnepolitikk. I Norge har vi i høyeste grad drevet med nasjonsbyggende fortellinger.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her