FRA PAPIRUTGAVEN

Hva vi snakker om når vi snakker om «rettsliggjøring»

Begrepet er negativt ladd – men samtidig dunkelt. Når vi skrur på lyset, kan det være at det blir mindre truende enn det vi først trodde?

Publisert

Artikkelen er hentet fra årets siste utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Tema for nummeret er Problemer med dagens rettighetsparadigme.

«Vi er vant til å bruke rettsapparatet til rettssaker, vi er ikke vant til å bruke rettsapparatet som en arena for en langt bredere politisk kampanje.»

Det sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til E24 da det kontroversielle klimasøksmålet ble behandlet i Høyesterett i 2017. Men vent litt – hva handlet nå egentlig det der klimasøksmålet om? Vi må hjelpe hukommelsen litt: Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte statens vedtak om 23. konsensjonsrunde for videre utvinning av olje- og gass på norsk sokkel. Ifølge saksøkerne var ikke dette et gyldig vedtak fordi det strider mot Grunnlovens paragraf 112 som skal sikre helse og miljø for etterslektene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS