FRA PAPIRUTGAVEN

Et relevant liv på siden av tiden

Roger Scruton slapp ikke unna kulturkrigen, men hans viktigste konservative bidrag var trolig tanken om den hverdagsliggjorte skjønnhet.

Publisert

Historien betraktes best på avstand. Når det har gått tid, er det mulig å stykke den opp i meningsfulle begivenheter og strømninger, selv om minnet blir fjernt og tidsvitnene er borte. Det samme er ikke tilfellet når man står midt oppe i dem. Samtidshistorie er den vanskeligste å skrive, både fordi den pågår og nettopp fordi den mangler avstand til stoffet. Dette gjelder i høyeste grad for tiden vi befinner oss i akkurat nå, spesielt med tanke på de lange linjer i politikk og kultur.

Vi aner vel at det foregår en slags kulturkrig, og at det ideologiske landskapet i vår vestlige del av verden er i ferd med å omstøpes betraktelig. Det er derimot hverken helt tydelig hvem som er de egentlige allierte, hvor de viktige kampene står, eller hvilke konfliktlinjer som vil definere morgendagens etikk og politikk.

Flere grensedragninger har vært forsøkt, slike som å skille mellom globalister og populister (slik Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon mente), eller «anywheres» og «somewheres» (nærmere bestemt journalisten David Goodhart). I internettets mørkeste avkroker løper konspirasjonsteoriene løpsk, med påstander om at det foregår en stor «reset» av verdensordenen. For andre igjen er det de helt konkrete stridsspørsmål som definerer tiden, det være seg klima, innvandring eller smittevernstiltak.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her