FRA PAPIRUTGAVEN

Hvorfor jeg er konservativ

Individualismen har seiret på alle fronter. Det vi trenger nå, er at konservative tar eierskap til debatten om de sosiale felleskap.

Publisert

Av og til tenker jeg at konservatisme er en følelse. Et lite stikk i kroppen som forteller at noe ikke er som det skal, at noe er i ferd med å gå galt. Nøyaktig hva kan være vanskelig å sette ord på. Kanskje spesielt i det moderne Norge. Tross alt er vi, totalt sett, den mest heldige befolkningen som noen sinne har levd.

Vi lever i et av verdens rikeste land, har et høyt lønnsnivå, en velfungerende velferdsstat og vi nyter en levestandard fortidens adel og kongelige bare kunne drømme om. Likevel er det noe som ikke stemmer. Noe som ikke går opp.

Liberalismens søte forening å smake

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her