FRA PAPIRUTGAVEN

Det demokratiske tillitsparadokset

Demokrati forutsetter permanent strid mellom ulike syn og interesser. Men det fordrer også en særskilt form for tillit – mellom borgerne og til staten. Spenningen mellom striden og tilliten kan bli vanskeligere å håndtere i årene som kommer.

I Norge er den politiske tilliten fortsatt høy. Pandemien har ikke blitt splittende på samme måte som i USA, men har i stedet vist frem et land der myndighetenes håndtering har nytt høy tillit i befolkningen – noen vil sikkert si for høy, skriver Nils August Andresen.
Publisert

Dette er lederartikkelen til Minervas siste tidsskrift i 2020 med tillit som tema.

Moderne stater har enorm makt over borgerne.

En omfattende velferdsstat med høye skatter innebærer at de fleste på et punkt i livet er avhengige av penger fra staten. Sosiale medier gjør at mange flere av våre ytringer plutselig er offentlige – og kan tiltrekke seg både offentlighetens og myndighetenes interesse eller vrede. Liv som tilbringes online størstedelen av tiden kan spores, overvåkes og avlyttes. Koronapandemien har vist hvilke virkemidler som faktisk finnes i statens verktøykasse – og hvordan politiske beslutninger kan snu opp-ned på hverdagen vår over natten.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS