FRA PAPIRUTGAVEN

Er realismen blitt urealistisk?

Realistene predikerte at Russland ikke ville gå til krig mot Ukraina – helt til landet gjorde det. Og nå bruker de samme teori til å forklare hvorfor Russland gikk til krig. Er det på tide å si seg ferdig med realismen som teori?

Ødeleggelser i Kharkiv oblast
Ødeleggelser i Kharkiv oblast
Publisert

«Professor tror ikke Russland går til krig»

Slik lød en avisoverskrift rett før krigen brøt ut. Professoren det er snakk om, er Tormod Heier, – og han mente altså at USA hisset opp til krigsfrykt da de advarte mot krig. Det var en analyse han delte med Asle Toje, som antydet at det var «i overkant bekvemt» at president Joe Biden – som hadde «lav oppslutning og valgnederlag i sikte» – akkurat ville trekke «Nato inn i en krig med Russland om et land som ikke er medlem i alliansen».

Det Heiers og Tojes analyser har til felles, er at de er såkalt «realistiske». Denne realismen viser til et konkret teoretisk paradigme innenfor fagfeltet internasjonal politikk, som faller under statsvitenskapen, og som tar utgangspunkt i at stater er den grunnleggende enheten i internasjonale relasjoner – og at disse statene har faste, forutsigbare og på mange måter lignende utenrikspolitiske interesser, som dikterer deres sikkerhetspolitiske adferd. I dette ligger også et syn på at internasjonale organisasjoner og institusjoner binder og begrenser stater i bare noen grad – i hvert fall de statene som er sterke nok til å slippe unna med brudd på avtaler og normer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS