En nasjon som bidrar med soldater og annet personell i internasjonale operasjoner og i krigs- og konfliktsituasjoner, må ha et solid støttesystem for dem som kommer hjem med skader og utfordringer etter tjeneste, skriver Per Elvestuen.

Fra stigma til stolt veteran

De siste årene har norske krigsveteraner blitt mer synlige og fått økt anerkjennelse for sin innsats for Norge. Veien dit har vært lang og trøblete.

Publisert

I Norge definerer vi en veteran som en person som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner på vegne av den norske stat[i], forkortet til INTOPS i militær sjargong. Veteranbegrepet omfatter både stadig tjenestegjørende soldater og offiserer, og de som har avsluttet tjenesten. Nitti prosent av veteranene i Norge er tilbake i det sivile liv.

Siden opprettelsen av Tysklandsbrigaden i 1947 har mer enn 120 000 norske kvinner og menn tjenestegjort i over 100 militære operasjoner i 40 land med flagget på skulderen. I dag deltar norske soldater i Nato- og FN-ledede operasjoner i Afghanistan, Irak, Midtøsten og i Afrika.

Veteraner er ikke en homogen gruppe. Det er et stort spenn i alder, forutsetninger, kompetanse og belastninger. De fleste har kommer hjem fra INTOPS med nyttige erfaringer og en større evne til å mestre vanskelige situasjoner. Noen har kommet hjem i kiste. Mange har opplevet – helt normalt – å sove dårlig eller å være skvetten etter hjemkomst (SIOPS, 2017). For noen har krigen en pris i form av fysiske og psykiske skader.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS