FRA PAPIRUTGAVEN

Kulturkrigens dype røtter

Striden om hva USA er og skal være, har i lang tid vært minst like viktig som økonomiske konfliktlinjer. Motkulturene har vunnet de fleste saker, men konservative har ofte vunnet valg på sin motstand mot for rask endring og sin nostalgi for det gylne 50-tallet.

Publisert Sist oppdatert

I sin tale til republikanernes landsmøte i 1992 brakte Pat Buchanan for alvor uttrykket «kulturkrig» inn i amerikansk debatt. Buchanan var ingen hvem som helst. Han hadde erfaring fra Nixon- og Reagan-administrasjonene, og hadde et lite øyeblikk satt støkk i George H.W. Bush ved å slå ham i primærvalget i New Hampshire samme år.

Nå ville han tilbake til det tradisjonelle USA, slik det var før flere liberale bølger hadde endret samfunnet kraftig. Det startet med borgerrettsbevegelsen på 1950- og 1960-tallet, etterfulgt av 68’-opprøret, som satte spørsmålstegn ved en rekke tradisjonelle verdier – familien, kjønnsroller, autoritet, religion. Samlet ble dette av mange amerikanske konservative oppfattet som et angrep på selve det «amerikanske».

Buchanan vant ikke valget, men nostalgien rundt det «tradisjonelle» USA gir mye av forklaringen på Trumps valgseier i 2016, slik jeg skriver om det i boken Trump-sjokket. Ikke minst er det vanskelig å skjønne hvorfor kristenkonservative i så stor grad samlet seg omkring en slik mann uten å forstå denne følelsen av at noe har gått tapt som mange amerikanere bærer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS