Kulturkrigens dype røtter

I sin tale til republikanernes landsmøte i 1992 brakte Pat Buchanan for alvor uttrykket «kulturkrig» inn i amerikansk debatt. Buchanan var ingen hvem som helst. Han hadde erfaring fra Nixon- og Reagan-administrasjonene, og hadde et lite øyeblikk satt støkk i George H.W. Bush ved å slå ham i primærvalget i New Hampshire samme år.

Nå ville han tilbake til det tradisjonelle USA, slik det var før flere liberale bølger hadde endret samfunnet kraftig. Det startet med borgerrettsbevegelsen på 1950- og 1960-tallet, etterfulgt av 68’-opprøret, som satte spørsmålstegn ved en rekke tradisjonelle verdier – familien, kjønnsroller, autoritet, religion. Samlet ble dette av mange amerikanske konservative oppfattet som et angrep på selve det «amerikanske».

Buchanan vant ikke valget, men nostalgien rundt det «tradisjonelle» USA gir mye av forklaringen på Trumps valgseier i 2016, slik jeg skriver om det i boken Trump-sjokket. Ikke minst er det vanskelig å skjønne hvorfor kristenkonservative i så stor grad samlet seg omkring en slik mann uten å forstå denne følelsen av at noe har gått tapt som mange amerikanere bærer.