FRA PAPIRUTGAVEN

Syke piker og samfunn i krise

Sykdomsmaleriene til Krohg og Munch speilet en sosial virkelighet, men kan også leses som metafor for en bredere samfunnskrise.

Publisert Sist oppdatert

Vi har alle sett karikaturer av Moder jord med termometer i munnen og ispose på hodet. For kloden er i krise, og et bilde sier mer enn tusen ord. Virkeligheten er for stor for oss, og vi er henvist til å søke – og skape! – mening gjennom formler og fortellinger. En menneskelig virkelighet har dessuten mange nivåer og dimensjoner: det subjektive, det sosiale, det økologiske, det globale ... Og alt skal henge sammen.

Da Christian Krohg og Edvard Munch malte hver sin syke pike i 1880-årene, hadde bildene et individuelt og personlig nivå – begge hadde opplevd å se sin favorittsøster visne og dø. Begge hadde dessuten mistet moren i ung alder. Men en eventuell tolkning av bildene bør ikke henge seg fast der. Motivet «lå i luften»: Sent på 1800-tallet var nettopp «syke piker» i fokus: i populærkultur, vitenskap, litteratur og – ikke minst – i nordisk kunst. Motivet speilet en sosial virkelighet, men kan også leses som metafor for en bredere samfunnskrise. Det ligger i kunstens og poesiens vesen å se sammenhenger hinsides logikk og årsak – det sene 1800-tall er forøvrig også symbolismens og korrespondansenes tid.

Spøkelset den gang var «den hvite død», en eufemisme for tuberkulose. Sykdommen ble assosiert med den moderne industribyens skyggesider, og hadde fått en skremmende utbredelse også i Kristiania. En banebrytende oppdagelse ble gjort i 1882, da den tyske legen Robert Koch påviste tuberkelbasillen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her