Vi lokkes mot egen ødeleggelse

Jeg trodde lenge liberalismen beveget oss mot et godt samfunn. Nå tror jeg tvert imot at vi har forført oss selv – og at det er vår egen ødeleggelse vi lokkes mot.

FRA PAPIRUTGAVEN

Sirener var ifølge antikkens greske mytologi forlokkende og ødeleggende vesener, ofte fremstilt som kvinnelige vesener. Med sin fortryllende sang lokket de sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.
Publisert Sist oppdatert

Artikkelen er hentet fra Minervas papirutgave, nr. 1/2020, og er skrevet i god tid før koronapandemien brøt ut for fullt.

Forestill deg at du er på skogstur med barna og hunden. Du plukker multer. Barna leker og ler, hunden snuser på tuer og trær. Når spannet ditt nesten er fullt, kommer jeg forbi, river det ut av hendene dine og legger på sprang. Du vil da med rette føle at jeg har stjålet noe fra deg, at jeg har tatt noe som var ditt.

Men hvordan kan noe som vokser vilt i naturen, bli ditt? Og hvorfor har jeg følelsen av å ha stjålet noe fra deg? Du tok multene fra naturen, jeg tok multene fra deg. Hvordan kan det ha seg at vi deler en felles forståelse om at du er eier og jeg er tyv?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS