FRA PAPIRUTGAVEN

Grenser for styring

Da det ble for vanskelig for konservative å begrense staten, ville de heller styre den bedre. Men kanskje finnes det også grenser for styring?

Publisert Sist oppdatert

Dette er lederartikkelen til Minervas tidsskrift nr. 3/2021. Tema for tidsskriftet er New Public Management-paradokset.

En gang ville konservative begrense staten. «Grenser for politikk» var slagordet – og tittelen på en bok som utkom i 1994, skrevet av finansminister Jan Tore Sanner, tidligere Europa-minister Vidar Helgelsen og tidligere finansbyråd i Oslo André Støylen. Argumentene var ideologiske, men også økonomiske: markedet styrer bedre enn staten, fordi aktørene hele tiden har incentiver til å treffe effektive valg.

Siden har staten vokst og vokst. Og hva skulle den egentlig ellers gjort? Sykehusene behandler flere og flere i en aldrende befolkning med ny medisinsk teknologi. Universitetene utdanner flere til en mer kompetanseintensiv økonomi. Oljepengene har gjort det unødvendig å prioritere – og har de siste årene også bidratt til enorm vekst i bevilgninger til samferdsel. Liberalister ble pragmatikere: Hvis offentlige oppgaver ikke kunne overlates markedet, kunne de kanskje styres bedre gjennom å hente inspirasjon derfra?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her