FRA PAPIRUTGAVEN

Real politikk

Utenrikspolitikken vil ha mindre plass til idealisme i årene som kommer. Da blir det viktigere å forstå hva som er våre interesser.

Publisert

Krigen i Ukraina minner oss alle på at verden er et farlig sted, hvor nasjoners liv står på spill. Det krever utenrikspolitisk klokskap å sikre sitt land i en slik verden. Det gjør det også naturlig å stille spørsmålet om hva som har vært Norges viktigste utenrikspolitiske mål i de 30 årene etter den kalde krigens slutt.

Et rimelig svar kunne være: Absolutt alt.

Joda, vi har forsøkt å ivareta det som historisk har vært regnet som utenrikspolitikkens «realpolitiske» kjerneoppgaver: økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser. Forankringen i EØS og NATO har noen ganger også vært fulgt opp med handling der disse interessene har utkonkurrert andre hensyn. Det skjedde for eksempel da Norge la seg på rygg for å sikre normalisering av forholdet til Kina. Men vi har også forfulgt en myriade av andre mål. Vi har satset tungt på bistandspolitikk, internasjonale klimaprosjekter, menneskerettigheter, fredsmegling og på å få en plass rundt bordet i FNs sikkerhetsråd.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS