En jødes vennskap med fascister

«Jeg tror jeg aldri har vært redd for mennesker eller ting, men bare tegn og symboler.»

Slik åpner romanen, en setning jeg stadig skal vende tilbake til. I to tusen år... er skrevet i 1932 (utgitt 1934), basert på samtidsskildringer og virkelige karakterer. Den virker tilsynelatende som en jødes dagboksnotater fra mellomkrigstidens Romania. På omslaget står det «roman», men er det fiksjon? Overhodet ikke.

Mihail Sebastian er pseudonym for forfatterens jødiske navn Iosif Mendel Hechter. Han brukte pseudonym for å få utgitt litteratur i et antisemittisk Romania, og klarte det gjennom hele krigen. Sebastian ble som student en del av det intellektuelle miljøet i Bucuresti, med kjente navn som Mircea Eliade, Emil Cioran, Eugène Ionesco, og hans mentor og professor i metafysikk, som de alle ble disipler av: Nae Ionescu (at de to sistnevnte hadde samme etternavn er tilfeldig). Dette var en gruppe unge mennesker som var toneangivende for mellomkrigstiden, de var både tenkere og forfattere, og sammen skrev de for det politisk-liberale tidsskriftet Ordet, som Nae Ionescu ledet. I ettertiden står denne kretsen igjen som eksponent for den litterære gullalderen i Romania.