Theodore Gericault: Le Radeau de la Méduse (1817-1818)
Theodore Gericault: Le Radeau de la Méduse (1817-1818)

Den viktige kunsten

Franskmennene fikk dominere kunsthistorien. Siden har nyhetsverdi og konflikter blitt sett på som en del av kunstens DNA.

Publisert Sist oppdatert

En gruppe kunststudenter som studerte ved kunstakademiet i Wien, fant i 1809 sammen over en felles erkjennelse. Samtidskunsten, syntes de, var altfor lite relevant. Skylden la de på den mektige akademidirektøren, Heinrich Friedrich Füger, som offentlig ble omtalt som «kunstpaven fra Wien».

Füger hadde bygget sin karriere på portretter av adel og borgerskap og miniatyrer. Hans undervisning la mest vekt på tegning. Studentene fikk grundig opplæring i å male ansikter, etter forbilder fra antikken. De studerte anatomi og kopierte stikk av gamle mestre.

En student ved navn Friedrich Overbeck formulerte studentenes kritikk tydelig: «Man lærer å male fortreffelige draperier, tegne riktige figurer, lærer perspektiv, arkitektur, kort sagt alt – men like fullt kommer det ingen skikkelige malere ut herifra. Noe mangler […] hjerte, sjel og oppfinnelse.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS