Gårsdagens kunngjøring av Macrons regjeringsmedlemmer bekreftet plasseringen på tvers av politiske akser, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.
Gårsdagens kunngjøring av Macrons regjeringsmedlemmer bekreftet plasseringen på tvers av politiske akser, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.

Motvekten mot Le Pens høyrepopulisme ser ut til å hete Macron

Presidentkandidaten er eksperten som viser følelser.

Publisert   Sist oppdatert

Det meste er utenom det vanlige med den nyoppseilte favoritten i det franske presidentvalget, Emmanuel Macron. Etter at den moderate høyresidens kandidat François Fillons sjanser dalte kraftig da det ble avslørt at han både har hatt kone og to barn på lønningslisten, har Macron tatt steget opp som en mulig valgvinner.

Det må sies å være mot alle odds: 39-åringen, som var økonomiminister i Hollande-regjeringen inntil august i fjor, representerer ikke noe tradisjonelt parti. Han er aldri tidligere blitt valgt til noe, og hevder de partipolitiske skillelinjene er utdaterte. De siste månedene har han nærmest fra ingenting bygget bevegelsen En Marche, som nekter å plassere seg enten til høyre eller til venstre.

Det unike med Macron er isolert sett hverken politikken han fronter eller de personlige egenskapene, men kombinasjonen av de to. Politikken fremstår som sosialliberal: Han vil kutte offentlige utgifter til 50 prosent av BNP, og øke den enkeltes bidrag til velferdstiltak, med unntak for dem som er på arbeidsledighetstrygd og dem med lavest pensjon.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her