Gårsdagens kunngjøring av Macrons regjeringsmedlemmer bekreftet plasseringen på tvers av politiske akser, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.
Gårsdagens kunngjøring av Macrons regjeringsmedlemmer bekreftet plasseringen på tvers av politiske akser, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.

Den teknokratiske populisten

Presidentkandidat Emmanuel Macron har blandet elementer av populisme og nasjonalisme inn i sitt særegne politiske prosjekt.

Publisert   Sist oppdatert

Emmanuel Macron kommer etter all sannsynlighet til å bli Frankrikes neste president, men kan fremstå som en usannsynlig kandidat ved første øyekast. Hans politikk er på de fleste politiske målestokker relativt moderat, og han har bakgrunn som teknokrat med sterke elitistiske tendenser. Macrons politiske plattform går i hovedsak ut på å forene de sentrumsnære blokkene på høyre- og venstresiden i Frankrikes politiske landskap.

At han med dette budskapet har funnet seg en plass mellom de klassiske politikerne og de ytterliggående elementene er forbløffende. Hans popularitet understreker likevel en misnøye med tradisjonelle partier som går gjennom hele Europa, og man kan ikke forstå Macron uten å forstå de høyst særegne elementene av populisme og nasjonalisme som er del av hans politiske prosjekt.

Kontroversiell finansminister

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her