Theodore Gericault: Le Radeau de la Méduse (1817-1818)
Theodore Gericault: Le Radeau de la Méduse (1817-1818)

I Medusas flåte er alle barbarer

Franzobel har begått et harselas over det ville, dumme, forfengelige og krenkbare menneskedyret.

Publisert   Sist oppdatert

Den østerrikske forfatteren Franzobel (pseudonym for Franz Stefan Griebl) har begått en sjømannsroman av de sjeldne. Det historiske bakteppet er sant og ganske kjent.

17. juni 1816 seilte fregatten Medusa ut fra Frankrike med 400 passasjerer, soldater og sjømenn. Målet var de franske koloniene i Vest-Afrika, der de mer betydelige av passasjerene så for seg et liv som koloniherrer. Dessverre gikk Medusa på grunn på en sandbanke utenfor Afrika. 250 mann fikk plass i skipets livbåter, mens 147 andre ble satt på en provisorisk og vaklevoren flåte.

Forliset skjedde under ettervirkningene av den franske revolusjonen og etter Wienerkongressen i 1815. Napoelon var slått og adelen hadde for en stund fått sine privilegier tilbake. Da nyheten om Medusas forlis ble kjent i Frankrike, ble det et slags tabu å snakke offentlig om det. Og da maleren Théodore Géricault stilte ut sitt berømte maleri Medusas flåte (som nå henger i Louvre) i Paris i 1819 var konge og regjering heller lunkne. Det er ikke så vanskelig å forstå, særlig etter man har lest Franzobels groteske (og garantert vilt overdrevne) innblikk i hva som skjedde på flåten: klassemotsetninger, proletariatets mangel på dannelse, overklassens pudrede hykleri og … kannibalisme. Ikke akkurat god reklame for fransk aristokratisk dannelse.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her