Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Rettens spenninger

MINERVASAMTALEN: - Det er positivt med mer diskusjon om høysterettsdommer og høyesterettsdommere, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg er positiv til domstolenes prøvingsrett slik den ble formulert i Kløfta, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Men hva jeg ville ha prosedert på hvis jeg skulle forsvart staten i 1976, er jo et interessant kontrafaktisk spørsmål…

Kløfta-dommen er en plenumsdom i Høyesterett fra 1976. Det skulle bygges vei i Kløfta. Staten eksproprierte jord, og betalte en ganske lav erstatning etter en ekspropriasjonserstatningslov fra 1873. Grunneierne krevet markedsverdi, fordi de mente den lave verdien var i strid med grunnlovens § 105.

Domstolen delte seg i et flertall på ti og et mindretall på ni, og dømte i statens disfavør. Med det var prøvingsretten, domstolenes evne til å finne stortingsvedtak i strid med grunnloven, som hadde slumret siden 1920-tallet, gjenopplivet i Norge. Og i formuleringen av kriteriene for prøvingsretten var de 17 dommerne enige.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS