Nobelprisen bør styres av et langsiktig perspektiv

Årets pris bør ikke belønne atomavtalen i Iran. Se heller til en monark i Gulfen som i tiår har arbeidet for fred og forsoning.

Publisert Sist oppdatert

I oktober hvert år, denne gangen kommende fredag, annonserer Nobel-komiteen vinneren av årets Fredspris. Blant de verdige mottakerne finner vi Colombias president Juan Manuel Santos i 2016, “for hans resolutte innsats for å få en slutt på landets mer enn 50-årige borgerkrig”.

I 2014 mottok Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai den for “deres kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdanning”. Daværende sovjetiske leder Mikhail Gorbatsjov mottok den i 1990 “for hans ledende rolle i fredsprosessen som i dag preger viktige deler av det internasjonale samfunn.”

Men dessverre har prisen ved flere anledninger rett og slett blitt pinlig, ikke bare for komiteen som deler den ut, men også for mottakeren. Dette var tilfellet da Barack Obama mottok den i 2009 for sine luftige valgløfter om å bringe “hope” og “change” til et bittert splittet USA.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her