Når Solveig Horne kaller seg «homominister» og Carl I Hagen unnskylder gammel homofobi, er det ikke uttrykk for «homonasjonalisme», skriver Ivar Staurseth. (Foto: Wikimedia Commons)
Homonasjonalistisk overdrivelse
Fremskrittspartiet er ikke homonasjonalister. Homokampen må også konfrontere islam.
Student og samfunnsdebattant Jakob Semb Aasmundsen skriver om homonasjonalisme i Dagbladet 7. oktober, og nevner Fremskrittspartiet som et norsk eksempel på at noen «homonasjonalistiske vindkast» også har nådd Norge. Det er å ta vel hardt i.
Homonasjonalisme er, kort fortalt, en lite flatterende merkelapp på høyrepopulister som bruker LHBT-rettigheter som påskudd for å kritisere islam – uten egentlig å være så opptatt av disse rettighetene ellers.
Tøyer strikken for langt
Dette fenomenet eksisterer, la det være sagt først. Både Front National og Alternative für Deutschland er miljøer som tradisjonelt har vært, og er, kritiske til homofiles rettigheter, men som glimter til når muslimer sier ufordelaktige ting om skeive.
Så skal det sies at det er mulig å være mot ekteskapsloven, og samtidig mot drapet på homofile i Orlando, som trekkes frem som eksempel av Aasmundsen.
Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-
Bestill her
