Merkelig holdning til representativt demokrati hos Fremskrittspartiet

Problemet med at små partier får «vetorett» forsvinner ikke selv om sperregrensa heves.

Publisert Sist oppdatert

Fremskrittspartiet ønsker å heve sperregrensa fra dagens 4 prosent. Begrunnelsen er at små partier får for mye makt i enkeltsaker. Det er vanskelig å forstå logikken, og litt for nærliggende å se utspillet som et rent ønske om mer makt til sitt eget parti, og mindre til politiske motstandere i KrF og Venstre, i noen bestemte saker de er uenige om.

La meg først ta ett steg tilbake: Hva er egentlig denne sperregrensa? Forsøksvis enkelt forklart er det den andelen av stemmer du må få i stortingsvalget i landet totalt sett for å kunne bli tildelt såkalte utjevningsmandater. Utjevningsmandatene er de plassene på Stortinget som tildeles for å kompensere for at noen partier er underrepresentert på Stortinget, sammenlignet med hvor mange stemmer de har i landet totalt. Partier som kommer over sperregrensa, får dermed representasjon mer i tråd med sin andel av stemmene i landet. De som havner under, særlig rett under, får gjerne mindre representasjon enn hva stemmeandelen skulle tilsi.

Vi har i utgangspunktet fylkesvise valg til Stortinget. Du stemmer på hvem som skal representere ditt fylke på Stortinget. Når det for eksempel bare skal velges fire representanter fra Aust-Agder, betyr det at en rekke partier ikke får inn noen derfra, selv om de har en god del stemmer. Venstre, med 4,8 prosent oppslutning i fylket, fikk ikke inn noen. Heller ikke Senterpartiet, med 4,5 prosent oppslutning.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS