Diagnose: Sykelønnsangst

I et intervju med Aftenposten 9. oktober uttalte stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, at kutt i ytelser og velferdsgoder vil bli nødvendig fremover. Han pekte på sykelønnsordningen, og kalte den en «opplagt kandidat».

Utspillet skapte ikke veldig store bølger. Når ingen tok seg bryet med å rase mot at forslaget er usosialt eller at høyresiden vil ta fra de fattige, skyldes det antagelig at ingen tror at det er noen realitet i det: Å redusere sykelønnen er et forslag som har vært fremmet mange ganger i Norge de siste 20 årene, av politikere fra Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiet, av et utvalg nedsatt av en sentrumsregjering og av økonomer.

Men forslaget har vært dødt like mange ganger, så mange ganger at Sivert Bjørnstad blir gutten som roper ulv og møtes med et gjesp og et skuldertrekk. Var det noen grunn til å tro at det skulle være annerledes denne gangen?