Forsiden

Fremtidens bibliotek: trang fødsel

Vi drømmer om en fremtid med strømming av litteratur, en nasjonal nettside for utlån av e-bøker og biblioteker som satser på smal litteratur.

Vi drømmer om en fremtid med strømming av litteratur, en nasjonal nettside for utlån av e-bøker og biblioteker som satser på smal litteratur. 

– Forlagene frykter at gratis e-bøker på bibliotekene skal ødelegge det kommersielle markedet. Frykten har svekket forståelsen av at bibliotekenes viktige formidlingsjobb, sier Ingeborg Rygh Hjorthen, leder av Norsk Bibliotekforening (NBF).

Forhandlingene mellom NBF og Forleggerforeningen om e-bøker på bibliotekene har brutt sammen. Det er ikke så rart. Alle er enige i at bibliotekene er en viktig grunnmur i sivilisasjonen Norge, men det er vanskelig for forlagene å konkurrere med gratistilbud.

Kristenn Einarsson, leder i Forleggerforeningen, mener man må finne fram til en løsning som både utvikler det kommersielle markedet og løser bibliotekenes samfunnsansvar, og han understreker at partene er enige om det.

– Det er svært lite ideelt om e-bøker på bibliotekene torpederer muligheten til å bygge markedet, slik de første utlånsløsningene i Sverige og Danmark gjorde, sier Einarsson.

– Mange har vært opptatt av at bokbransjen må få i gang et kommersielt marked for e-bøker. Det er nå på plass. Men det er en risiko for oss at et slikt marked i Norge ikke blir stort nok til at det vil genere tilstrekkelige inntekter. Da er det er svært lite ideelt om e-bøker på bibliotekene torpederer muligheten til å bygge markedet, slik de første utlånsløsningene i Sverige og Danmark gjorde, sier Einarsson.

Bibliotekene er i en skvis

Bibliotekene frykter også for finansene. I andre land, som Danmark og Sverige, har man prøvd ordninger hvor bibliotekene betaler forlagene for hvert enkelt e-bokutlån. Forsøkene har gått dårlig, og NBF frykter at noe slikt skal skje i Norge også.

– Den danske modellen bygget på en nasjonal biblioteksportal, Ereolen.dk, hvor det var fritt frem å laste ned, og kommunene tok regningen. Kostnadene løp løpsk. I Sverige betalte bibliotekene også per utlån. Da Jag är Zlatan tok av, tømte den utlånsbudsjettene, sier Hjorthen.

Bibliotekene er i en skvis: Åpen tilgang til e-bøker må koste penger hvis det ikke skal ødelegge markedet fullstendig. Men en slik åpen tilgang har bibliotekene ikke råd til. Alle er dermed enige om at bibliotekenes tilgang til e-bøker på en eller annen måte må begrenses.

Eirik Newth er forfatter og har i mange år vært sentral i debatten om hvordan bibliotekene skal se ut i fremtiden. Tidligere var han talsmann for ganske fri tilgang til bøker i bibliotekene, men han har blitt mer restriktiv etter hvert.

– Tenk deg at du har to ikoner på mobiltelefonen din. Begge leder til et bokkjøp. Å trykke på den ene koster 300, mens den andre er gratis. I en slik situasjon vil bibliotekene ødelegge markedet fullstendig. For å unngå det, må man begrense bibliotekenes tilgang på e-bøker. Lisensene må koste penger, bibliotekene bør ikke disponere for mange lisenser, og hvis Jo Nesbø-filen er utlånt, må brukeren vente i kø til den er levert tilbake.

– Vi tror fellesløsninger er nødvendige for å få et godt og likt tilbud i Norge, sier Hjorthen.

Fellesløsninger er nødvendige

Alt dette er man enige om. At forhandlingene bryter sammen nå, skyldes et – i den store sammenhengen – ganske lite spørsmål: Skal bibliotekene kunne gå sammen i «konsortier» som kjøper lisenser i fellesskap? Da kan alle bibliotekene i et område dele én lisens, og brukerne kan få tilgang til den samme filen på alle bibliotekene der. Forleggerforeningen er skeptisk.

–  Hvis konsortier kan kjøpe lisenser, får forlagene mindre omsetning selv om like mange biblioteker egentlig kjøper tittelen. Da må vi ha andre økonomiske modeller som gir nødvendig inntjening, sier Einarsson.

NBF og Hjorthen er ikke enig i at konsortier vil redusere forlagenes inntekter eller utfordre det kommersielle markedet. Hun mener løsningen handler om noe annet, nemlig bredde.

– Bibliotekene er ikke rike. Målet er at de skal bruke like mye penger på bøker som nå, men at de skal kjøpe inn mer bredde. I stedet for bare å kjøpe et høyt antall bøker av Jo Nesbø, kan man også kjøpe bøker av Merethe Lindstrøm. Det gir en mindre kommersiell modell.

NBF mener at konsortiemodellen er veldig god. De anbefaler den særlig for små biblioteker rundt i Norge. Mange av dem har lite penger, og samarbeid skaper muligheter.

– Vi tror fellesløsninger er nødvendige for å få et godt og likt tilbud i Norge, sier Hjorthen.

Der markedet truer bibliotekene

Eirik Newth mener Einarsson og Forleggerforeningen overdriver frykten for å miste markedet. Problemet er ikke bibliotekene, men at forlagene selv har gjort en dårlig jobb, mener han. Han viser til USA, hvor Amazons Kindle dominerer e-bokmarkedet fullstendig.

– I USA er det altså ikke snakk om at bibliotekene truer markedet, men at markedet truer bibliotekene, sier Newth.

– Amerikanske biblioteker kaller Amazon for «library unfriendly» fordi de leverer et bredt og billig utvalg e-bøker. Der er det altså ikke snakk om at bibliotekene truer markedet, men at markedet truer bibliotekene.

Newth mener vi har dette problemet i Norge fordi forlagene vil selge e-bøker for 300 kroner stykket. Med høy pris på salg av e-bøker blir det vanskelig å konkurrere med gratis utlån.

– Forlagene må i stedet levere et høyt antall e-bøker til attraktive priser. Da kan det hende at folk vil foretrekke å trykke på et par knapper på e-bok-«appen» sin, som de har på mobilen, og kjøpe en billig bok, i stedet for å bruke tid på å gå på biblioteket og stå i kø foran skranken, sier Newth.

Vil stille krav overfor forlagene

Når forhandlingene nå har brutt sammen, er NBF redd for at forlagene vil ture frem på egen hånd. Forleggerforeningen har ingen makt over forlagene, de anbefaler bare løsninger. I USA har forlagene utformet ulike løsninger, som bibliotekene bare må forholde seg til.

Einarsson forteller at Forleggerforeningen nå vil gå i dialog med forlagene, forsøke å finne ut hva som vil være en god løsning, og så foreslå dette for bibliotekene. Han viser til Danmark.

– De får så mye offentlig støtte at de må ta hensyn til andre og ikke diktere løsninger uten at andre kan stille krav tilbake, sier Hjorthen.

– Ereolen.dk ga åpen tilgang til e-bøker, men brøt sammen fordi det var for dyrt og fordi bibliotekene endte opp med mer enn 80 prosent av e-bokmarkedet. Ereolen var initiert av bibliotekene og bar preg av en tenkning hvor alle skulle få tilgang til alle e-bøker gratis. Nå har de danske forlagene lansert en ny modell hvor bibliotekene kjøper lisenser som de må fornye etter fire utlån. Hver lisens kan bare lånes ut til én låner av gangen. Forlagene har gjort en avtale med et privat selskap som kjøper rettighetene, og som så forhandler videre med bibliotekene.

I Danmark har altså forlagene overtatt regien. En slik utvikling er NBF redd for. For å mobilisere på sin side, ønsker Hjorthen aktører som Kommunenes Sentralforbund (kommunene «eier» folkebibliotekene), Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet på banen. Hun mener den nye bokloven må befeste bibliotekenes rett til å låne ut og formidle litteratur uavhengig av medium, og sier at forlagene rett og slett ikke kan ture frem på egen hånd.

– Forlagene er en del av et helhetlig litterært system. De får så mye offentlig støtte at de må ta hensyn til andre og ikke diktere løsninger uten at andre kan stille krav tilbake, sier Hjorthen.

Antyder du at forlagene egentlig ikke vil at bibliotekene skal låne ut digitale bøker?

– Nei, det gjør jeg ikke. Men forlagene vil begrense bibliotekenes mulighet til å låne ut e-bøker. De er redde for at det blir for mye.

Hjorthen vil riktignok ikke spesifisere hva de mener bokloven bør si eller hvor detaljert den skal regulere forholdet mellom bibliotek og forlag.

Einarsson reagerer på at NBF ikke vil behandle forlagene som vanlige kommersielle aktører, slik det er for papirbøkene.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i en slik fremstilling. Av alle kulturbransjer er forlagsbransjen mest markedsdrevet. Vi har noen ytre rammebetingelser, men jobber som markedsaktører innenfor de rammene. Det er en god løsning, og jeg kan ikke se at det kan være en god idé å regulere det kommersielle forholdet mellom bransjen og bibliotekene i en boklov.

– Jeg kan ikke se at det kan være en god idé å regulere det kommersielle forholdet mellom bransjen og bibliotekene i en boklov, sier Einarsson.

En klarere arbeidsdeling

NBF og Hjorthen var inne på at bibliotekene må satse på bredde, ikke bestselgere.

Newth mener det i fremtiden må bli en klarere arbeidsdeling mellom bibliotekene og forlagene.

– Bibliotekene bør ta jobben med å formidle det forlagene ikke lenger er så interesserte i. Bibliotekene kan ikke bli store på bestselgere, siden forlagene lever av dem. I stedet kan de sysle mer med gammel litteratur og backlisten.

Hvis bibliotekene orienterer seg bort fra bestselgerne, vil antallet utlån gå ned?

– Utlånet vil nok gå ned. Men vi ser allerede nå at antallet bokutlån er på vei ned. Tallene synker svakt. Men samtidig har befolkningen og ikke minst middelklassen vokst kraftig. Realiteten er en klar nedgang. Den trenden vil fortsette.

Newh tror også trenden med færre bibliotekfilialer vil fortsette.

– Jeg var nylig på Nes bibliotek. De legger ned små filialer og bokbussen, og styrker sin sentrale avdeling. Dessuten etablerer de en filial på kjøpesenteret der ungdommen befinner seg. Der kan man ta en rulletrapp opp i 4. etasje og besøke biblioteket, som faktisk er ganske kult.

Ingen ønsker en nasjonal utlånsside

Mens diskusjonen handler om ganske små spørsmål, som hvorvidt biblitokene skal få organisere seg i konsortier og kjøpe lisenser i fellesskap, gir overgangen til e-bøker egentlig store muligheter for innovasjon. Mange sukker i skjegget over at disse mulighetene havner i bakgrunnen i diskusjonen. Hjorthen er enig i det.

– Eksemplarmodellen, som innebærer at vi kjøper lisenser som bare kan lånes ut til én bruker om gangen, er selvfølgelig å gå noe tilbake på mulighetene de digitale filene egentlig gir. Det skjønner alle. Men vi har akseptert modellen fordi den sikrer en balanse mellom forlag og biblioteker.

En av mulighetene som ikke utforskes, er en nasjonal utlånsside for e-bøker. E-bøkene trenger ikke stå på noen hylle. Om man sitter i Finnmark, kan man like gjerne klikke seg inn på en nettside som ligger på en server i Kristiansand, og laste ned e-boken derfra. Når enkeltlisensene knyttes til enkeltbiblioteker, blir slikt umulig.

– En nasjonal utlånsside for e-bøker vil verken tjene bibliotekene eller brukerne. Bibliotekene er så utrolig lokalt forankret, sier Hjorthen.

Når jeg utfordrer NBF på dette, viser ikke Hjorthen særlig interesse.

– En nasjonal utlånsside for e-bøker vil verken tjene bibliotekene eller brukerne. Bibliotekene er så utrolig lokalt forankret, de utvikler bibliotekets samlinger og formidler til sine lokale lånere. Hvert bibliotek har et ansvar for å fange opp lokale strømninger.

Kan en slik side supplere de lokale bibliotekene? Det trenger ikke svekke de fysiske bibliotekene med mindre alle brukerne går over på den. Og i så fall var den vel ønsket?

– Det forutsetter at vi bygger opp to parallelle systemer. Det har vi ikke finanser til.

Bibliotekene skal ikke strømme

En annen mulighet er strømming av litteratur. Musikk og film konsumeres i stadig større grad på denne måten. Man eier ikke lenger CD-er, men leier tilgang til musikken og filmene, logger seg inn på nett og kan bruke den derfra.

Einarsson i Forleggerforeningen synes strømming er spennende, og forteller at de har inngått en avtale med Forfatterforeningen som avklarer rettighetene.

– Når det kommer gode kommersielle initiativ, kan vi gjøre avtaler. Foreløpig er det noen små forsøk her og der, men ingen bøkenes Spotify eller Wimp.

Hjorthen forteller at NBF ikke har foreslått at bibliotekene skal satse på strømming. Ikke minst forventer hun at forlagene vil være skeptiske til det. Einarsson bekrefter det:

Bokhylla.no, Nasjonalbibliotekets store digitaliseringsprosjekt, vil etter hvert omfatte 250 000 titler fra år 2000 og tilbake i tid. For nyere titler vil bibliotekene ha vanlig utlån. Jeg ser ikke at bibliotekene skal ha noen rolle i å bygge ut strømming for ny litteratur.

Krever volum og sentralisering

Andre land har kommet mye lenger enn Norge når det kommer til innovasjon i formidling av litteratur. Newth er ikke overrasket over at innovasjonen går tregt her.

– I USA dominerer selskapet Overdrive i forholdet mellom forlag og bibliotek, og Amazon dominerer salget av e-bøker. At det er få aktører, gjør det lett for kundene å navigere. I Norge ser vi tvert imot en fragmentering på alle kanter.

– Innovasjon krever volum og sentralisering. Uten skikkelige satsinger tar for eksempel ikke e-boken av, sier Newth.

Fragmenteringen gjør det vanskeligere å få til kraftige satsinger på lettvinte løsninger for forbrukerne, mener Newth.

– Innovasjon krever volum og sentralisering. Uten skikkelige satsinger tar for eksempel ikke e-boken av. Et eksempel som illustrerer poenget er at norske twittrere langt oftere lenker til Amazon enn til norske e-bokhandlere og biblioteker. Resultatet er egentlig akkurat det jeg har forventet i lang tid: Alt med e-bøker tar forferdelig lang tid i Norge.

Alle som prøver, feiler

Mange land strider med problemstillingene, og rapporter om forhandlingsbrudd og konflikter tikker inn blant annet fra USA, Danmark og Sverige.

Det er ikke rart det går tregt når alle som prøver, feiler.

– Er det noen land hvor aktørene har blitt enige om løsninger dere liker?

– Nei, ikke som vi umiddelbart kan kopiere, svarer Hjorthen i NBF.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden