Ideer

Fri innvandring

Mona Sahlin, Socialdemokratenes leder, møtte nylig lederen i Sverigedemokratene i en 15 minutters duell på direktesendt TV. Hun tapte så det sang fordi hun ikke klarte å forsvare et flerkulturelt samfunn.

Mona Sahlin, Socialdemokratenes leder, møtte nylig lederen i Sverigedemokratene i en 15 minutters duell på direktesendt TV. Hun tapte så det sang fordi hun ikke klarte å forsvare et flerkulturelt samfunn.

Sverige har opp gjennom historien tatt inn langt flere asylsøkere enn nabolandene Norge og Danmark. Allikevel har aldri innvandring og integrering blitt skikkelig diskutert i Sverige. En årsak til dette kan være at de til nå har manglet et innvandringskritisk parti slik som FrP eller Dansk Folkeparti. Inntil nå i hvert fall.
 
Etter valget i 2006 kom det fremmedfiendtlige partiet Sverigedemokratene inn i halvparten av alle kommunestyrer og tre landsting i Sverige. I enkelte kommuner med høy innvandrerandel fikk de over 20 prosent oppslutning. Svensk debatt har i lang tid vært preget av konsensus rundt innvandringsspørsmålene, og alle som har forsøkt å starte debatter rundt integrering og innvandring har blitt meiet ned av de etablerte partiene og ikke minst pressen.
 
Ta problemene på alvor
Da Venstres sosialliberale søsterparti, Folkpartiet, foreslo obligatorisk svenskundervisning for alle asylsøkere i 2002, stemplet Socialdemokratene forslaget som rasistisk. Allikevel gikk Folkepartiet frem fra 4 prosent til 13 prosent i valget. Det virker rett og slett som om det svenske folket higer etter politikere som tør å ta bladet fra munnen og diskutere utfordringene med et flerkulturelt samfunn. Enn så lenge er denne arenaen gitt til ekstremister og rasister som stadig vinner terreng hos det svenske folket. Og når selv liberale krefter forsøker å fremme integreringstiltak, blir det nærmest en konkurranse om å være mest mulig mot det.
 
Dette er årsaken til at et parti som Sverigedemokratene går frem og får stadig større oppmerksomhet i media. Dersom de nå sørger for å luke ut noe av det mest radikale i programmet sitt, er det fullt mulig at de får plass i riksdagen i 2010. Dermed kan også Sverige få et parti som jobber mot innvandring, slik både Norge og Danmark har hatt en stund. Men hvorfor kommer de? Er det skandinaviske folk rett og slett blitt mer fremmedfiendtlige? Ingen seriøse velgerundersøkelser tyder på det, og Norsk Monitors velgerbarometer viser at motstanden mot innvandring aldri har vært lavere. Tvert imot ser man altså en langsiktig trend hvor åpenheten for nye kulturer og nasjonaliteter øker, også i Norge.
Tvert imot ser man altså en langsiktig trend hvor åpenheten for nye kulturer og nasjonaliteter øker, også i Norge.
 
Liberale i forsvarsposisjon
En svært medvirkende årsak kan derimot være at de innvandringsliberale kreftene i samfunnet har forsøkt å dysse ned eller enda verre, blankt fornekte, de utfordringene som kommer med et flerkulturelt samfunn. Mange tilhengere av innvandring har til og med gått til det skritt å kalle enhver form for kritisk debatt for rasisme eller i beste fall et tegn på uvitenhet. Sverige er et ekstremt eksempel, men også i Norge ser vi klare tegn på dette.
 
Hva med småbarnsforeldrene i Oslo som ser at deres datter er den eneste etnisk norske eleven i en klasse på 30 elever? Er de rasister fordi de mener at det hadde vært bedre med en jevnere fordeling av etnisk norske barn, og barn med innvandrerbakgrunn? Eller det homofile paret som blir banket opp på gata i Oslo av en gjeng muslimske ungdommer. Er det noen grunn til at vi skal møte det angrepet med større forståelse enn hvis det samme overfallet ble gjort av nynazister? Selvfølgelig er det ikke det.
 
Men i alt for mange år har innvandringsmotstandere slått politisk mynt på å være de eneste som snakker åpent om denne typen hendelser, mens tilhengerne av innvandring ofte mener vi må forsøke å forstå det. Dermed får personer som allerede har konkludert med at innvandring er negativt for samfunnet og at vi trenger mindre mangfold lov til å bruke disse eksemplene i sin argumentasjon fritt, mens de liberale havner i en forsvarsposisjon.
Jeg er prinsipielt for fri innvandring, både fordi det er moralsk riktig, og fordi Norge trenger alle som ønsker å komme hit for å jobbe og skape verdier.
 
Et større Demokratene?
Debatten må tas tilbake av de liberale kreftene, men da må liberalere også våge å erkjenne at det finnes utfordringer rundt det å ta inn stadig nye mennesker med ikke-vestlig bakgrunn. Dersom det å være tilhenger av en liberal innvandringspolitikk innebærer en forsvarsposisjon når debatten rundt tvangsekteskap, omskjæring og gjengkriminalitet dukker opp, blir det svært vanskelig å være liberal.
 
Da blir det liberale standpunktet uttrykk for en nærmest pervers aksept for grunnleggende brudd på menneskerettighetene for folk som har en annen hudfarge, eller et annet navn enn flertallet i Norge. Innvandringsmotstanderne vil fremstå som de eneste som tør å ta debatten, og de får dermed tillit på tross av at konklusjonene deres om å redusere innvandring egentlig ikke har stor støtte i folket.
 
Men hvem er så innvandringsmotstanderne i dagens Norge? FrP har fortsatt en retorikk som bærer preg av klassisk innvandringsmotstand, men deres politikk er betydelig moderert i forhold til tidligere. Dersom partiet kommer i regjering etter valget vil vi se en enda større moderering. Videre skiller FrP seg fra Dansk Folkeparti og Sverigedemokratene ved at de i større grad har blitt et breddeparti med en større politisk agenda enn motstand mot innvandring alene. På sikt kan dette faktisk åpne for et større Demokratene, et parti opprettet av ekskluderte FrP-politikere med Vidar Kleppe i front. Demokratene har allerede innledet et samarbeid med Sverigedemokratene, og deres retorikk retter seg nesten utelukkende mot innvandring.
 
Fri innvandring
Utfordringen for alle oss som er liberale i innvandringspolitikken er naturligvis at spørsmålet rundt integrering i Norge er svært komplekst. Vi vet for eksempel at somaliere topper arbeidsledighetsstatistikken blant etniske grupper i Norge. Blant somaliske kvinner er faktisk ledigheten oppe i 80 prosent. Dette betyr at de ikke blir en del av samfunnet og ikke blir gjort kjent med verken det norske språk eller norsk kultur. Samtidig topper somalisk ungdom valgdeltakelsesstatistikken, noe som er et sikkert tegn på at de er godt integrert. Dette viser at bildet ikke bare er komplekst mellom forskjellige nasjoner, men også mellom generasjonene innenfor de samme nasjonalitetene.
 
Det er viktig at Norge fortsetter å ta i mot innvandrere Det betyr at vi må argumentere prinsipielt for hvorfor det er en selvfølge at de som trenger beskyttelse skal få det i Norge. Det er også en selvfølge at mennesker skal få søke lykken her, selv om de ikke har pass fra et vestlig land. Jeg er prinsipielt for fri innvandring, både fordi det er moralsk riktig, og fordi Norge trenger alle som ønsker å komme hit for å jobbe og skape verdier.
 
Det kan ikke bli et mål å gjøre innvandrere mest mulig norske ved å viske ut det kulturelle mangfoldet innvandring bringer med seg. Jeg er overbevist om at et multikulturelt samfunn er et samfunn som blir rikere på toleranse og respekt for forskjeller. Det betyr et samfunn som er preget av likeverd, ikke likhet.
 
Strengere krav, bedre integrering
For eksempel er religion å anse som en privatsak, og det må være opp til den enkelte å praktisere sin religion så lenge den ikke medfører brudd på menneskerettigheter eller norsk lov. I stor grad må derfor religion sees på som frisone for den enkelte. Derimot må det stilles strengere krav til deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Det er en grunnleggende forutsetning for god integrering at nye landsmenn deltar på disse arenaene. Det gjør også den enkelte mer uavhengig av det offentlige, og dermed til en friere innbygger i vårt samfunn.
Velferdsgoder som bidrar til å holde folk utenfor utdanning eller arbeidsliv bør ikke ha lang levetid, særlig fordi disse ordningene er ødeleggende i et flerkulturelt samfunn.
 
For å sikre denne integreringen må vi i større grad gå kritisk gjennom norske velferdsordninger med hensyn til integrering. Velferdsgoder som bidrar til å holde folk utenfor utdanning eller arbeidsliv bør ikke ha lang levetid, særlig fordi disse ordningene er ødeleggende i et flerkulturelt samfunn.
 
Dersom ikke integreringen fungerer, vil konsekvensen være stadig større skiller mellom etniske nordmenn og mennesker med innvandrerbakgrunn. Dette vil igjen føre til en økt fremmedfrykt, og stadig flere vil føle seg utenfor det etablerte samfunnet. Konsekvensen så vi i Paris da flere tusen unge brøt ut i voldelige opprør av frustrasjon for å bli oversett av det franske samfunnet.
 
Kontantstøtten hindrer integrering
Senest i valgkampen 2005 ble kontantstøtten tema for diskusjon. De borgerlige forsvarte ordningen med at dette bidro til valgfrihet for den enkelte familie, mens venstresiden mente det var prinsipielt galt å betale noen for å ikke benytte seg av et velferdsgode (barnehager). Argumentet som aldri kom opp var at dette er et av de mest målrettede tiltaket vi har for å holde innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet, og ikke minst barna deres utenfor kontakt med det norske samfunn helt frem til skolestart. Fra et liberalt integreringsperspektiv bør en derfor være motstander av ordningen.
 
For kontantstøtten er det nok for sent, men dette er ikke den siste velferdsgoden som vil bli diskutert innført i samfunnet. Et aspekt som derfor alltid bør diskuteres i velferdsdebatten er hva innføringen vil bety for integreringen i Norge. Det er særlig viktig for oss som forsvarer at Norge også i fremtiden skal være åpent for folk fra andre deler av verden.
 
Norsk integrering har på mange måter vært en suksesshistorie. Deltakelse i arbeidsliv og utdanning øker over tid i alle innvandrergrupper, og vi ser stadig flere ikke-vestlige innvandrere som tar høyere utdanning. Men dersom enhver kritisk debatt rundt integreringen i Norge møtes med beskyldninger om rasisme eller fremmedfrykt, skyver vi debatten over på innvandringsmotstandernes banehalvdel. Der har den ingenting å gjøre.
 
 
  • Henrik Asheim. Valgt til leder i Unge Høyre i 2008. Har varslet at innvandring og intregrasjon vil være et sentralt tema.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden