Fra papirutgaven

Friedrich A. von Hayek (1899-1992)

Dag Ekelberg fra tankesmien Civita gir her en innføring i hovedtankene til Friedrich Hayek - en av det 20. århundrets viktigste politiske filosofer.

Dag Ekelberg fra tankesmien Civita gir her en innføring i hovedtankene til Friedrich Hayek – en av det 20. århundrets viktigste politiske filosofer.

Som nyvalgt partileder for de konservative deltok Margaret Thatcher på et møte i partiets ideologigruppe. Hun ble mektig irritert over det hun hørte i et foredrag som tok til orde for at Toryene burde finne en ”politisk middelvei” mellom høyre og venstre. Et stykke ut i foredraget begynte hun hissig å lete i vesken sin for så å springe opp og avbryte taleren, mens hun viftet med en bok: ”Dette er hva vi tror på!” ropte hun. Boken hun viftet med var Friedrich von Hayeks The Constitution of Liberty.

Historien om Thatcher har av mange blitt tolket som om Hayek var en slags ”Høyresidens demon”. Det er ikke få som har fremhevet Hayek som en positiv inspirasjonskilde. Milton Friedman, Mario Vargas Llosa, Karl Popper, Vaclav Havel, George Orwell og Ronald Reagan er noen av de mest kjente. På den annen side uttalte Olof Palme at det var da han studerte i USA og leste Hayek at han ble overbevist sosialdemokrat.
 
Bøkene hans inspirerte en ny generasjon liberale politikere og intellektuelle som skulle få stor innflytelse, spesielt i USA og Storbritannia. Etter Berlinmurens fall og frigjøringen av Øst-Europa trekkes Hayeks ideer ofte frem som viktige grunnlag i arbeidet med å skape fungerende økonomier og gode demokratiske institusjoner. Mange har hevdet at ingen hadde større innflytelse på de intellektuelle bak Jernteppet enn Hayek. Bøkene hans ble oversatt og distribuert illegalt, og de ble lest i all hemmelighet av mange av dem som i dag har innflytelse på utviklingen i Øst-Europa.
 
F.A. Hayek
Hvem var så  denne østerrikeren som mange har hørt om men få har lest? Friedrich von Hayek ble født i 1899 i Wien. Han var den eldste av tre brødre i et hjem preget av farens sterke lidenskap for botanikk. Hayek har omtalt sin oppvekst, i en velstående og adelig, men langt fra rik familie med lange akademiske tradisjoner i keisertidens Wien, som svært harmonisk. Når han ikke drev med fjellklatring, fotografering eller ski, deltok han i farens hobby som botaniker. Faren var lege, men fikk lov til å undervise i botanikk ved universitetet i Wien. Aller helst ville faren blitt professor i botanikk. Den unge Hayek bestemte seg tidlig for å bli universitetsprofessor. Han hadde forstått på sin noe bitre far at ingen ting kunne måle seg med en akademisk karriere.
 
Som attenåring meldte han seg til krigstjeneste og deltok i første verdenskrig ved fronten i Italia. Her ble han til krigens slutt i 1918. Det var under krigen han ble interessert i samfunnsøkonomi og da spesielt i arbeidene til tyske Walther Rathenau, mannen som hadde ansvaret for å organisere den tyske krigsøkonomien. Dette var en type planøkonomi som Hayek mente var rasjonell og riktig for å løse samfunnets oppgaver. Han beskrev senere seg selv som en svært moderat sosialist i årene fra han var 17 til 23.
 
Med krigens slutt var tiden over for keiserdømmet. Hayek begynte å studere ved universitetet i Wien, en by som tiltrakk seg intellektuelle fra hele Europa. Han ble interessert i psykologi, men kom til at både fremtidig økonomi og muligheter for en karriere i diplomatiet tilsa at juss og økonomi var et tryggere valg. Likevel studerte han både psykologi, juss og økonomi. Han tok senere doktorgrad i juss og økonomi.
 
”Den Østerrikske skole”
Hayek kom tidlig over skriftene til Carl Menger. Grunnleggeren av ”den østerrikske skole” i økonomien. Etter å ha lest Mengers bok Principles of Economics (1871) ble han for alvor interessert i økonomi. Menger hadde en grunnleggende individualistisk tilnærming til faget. I boken fremla Menger en variant av marginalnytteteorien som i dag er allment akseptert. Han mente datidens teorier om priser stemte lite overens med virkeligheten. En vares verdi er ikke en funksjon av dens egenskaper, eller mengden av arbeid som kreves for å fremstille den. En vares verdi bestemmes av hvert enkelt individs subjektive vurdering, basert på hans eller hennes virkelighet. Menger bidro til at økonomer begynte å tenke på en vares verdi og pris i et markedsperspektiv.
 
De såkalte ”østerrikerne” (Mengers elever og senere generasjoner av økonomer i samme tradisjon) vektlegger betydningen av entreprenørskap, dynamikk og konkurranse. For dem handler samfunnsøkonomien om hvordan mennesker samarbeider og konkurrerer. Østerrikeren Ludvig von Mises, Hayeks læremester, skriver i sitt hovedverk Human Action (1949) at ”samfunnsøkonomien handler ikke om varer og tjenester; den handler om menneskelige valg og handlinger”. En kort beskrivelse av kjernen i ”den østerrikske skolen”.
 
Privat eiendomsrett er ifølge ”østerrikerne” en forutsetning for effektiv ressursutnyttelse, og statlig intervensjon i markedet anses som skadelig. Markedsaktørene besitter ikke all kunnskap (som i teoretisk ”perfekt konkurranse”) men de oppnår kunnskap gjennom konkurranse. Markedet er altså en prosess der man kontinuerlig skaffer seg økt kunnskap.
 
Etter Menger fulgte betydelige økonomer som Eugen Böhm-Bawerk (som kritiserte marxistisk økonomi lenge før noen i den engelskspråklige delen av verden gjorde det samme) og Friedrich von Wieser. Wieser var sosialist. Den østerrikske skolen tok to retninger. Joseph Schumpeter og Ludwig von Mises var elever av den markedsvennlige Böhm Bawerk. Hayek var igjen elev og senere kollega av Mises i Det østerrikske instituttet for økonomisk forskning, som de startet sammen.
 
Mises viste tidlig hvor håpløs planøkonomien var ettersom fraværet av prismekanismer i et marked umuliggjorde økonomisk kalkulasjon. Ved å avskaffe markedets regler om tilbud og etterspørsel ville et sosialistisk samfunn befinne seg i konstant krise, mente Mises. Allerede i 1922 forutsa Mises kommunismens sammenbrudd. Han mente også at blandingsøkonomier ville lide samme skjebne. I dag er imidlertid Hayek utvilsomt den mest kjente av ”østerrikerne”.
 
Keynes — venn og rival
Etter studiene i Wien jobbet Hayek sammen med Mises og foreleste ved universitetet i Wien. Innflytelsen fra Mises bidro til at Hayeks milde sosialistiske sympatier forsvant for godt. Mises var kompromissløs i sin avvisning av sosialismen. Hayek mente at Mises hadde spilt en avgjørende rolle for hans intellektuelle utvikling. Ved siden av Mengers bok Principles on Economics fremholdt Hayek boken Socialism (1922) av Mises, som den boken som hadde influert ham mest.
 
Mises, som var var jøde, flyktet til USA etter Hitlers maktovertagelse. Hayek forlot også Østerrike og dro til London. Før dette hadde han tilbrakt et år i USA. I London traff han John Maynard Keynes som han beundret for hans kritikk av Versailles-traktatens krav om urimelige krigserstatninger. (I DVD-serien Commanding Heights, som kan fås ved henvendelse til CIVITA, illustreres 1930-årenes økonomisk-politiske idédebatt mellom Keynes og Hayek).
 
Hayek var en stor beundrer av Storbritannia og ble britisk statsborger. Han tilbrakte årene frem til 1950 ved London School of Economics and Political Science og ved Cambridge universitetet.
 
I 1930-årene publiserte Hayek en rekke skrifter innen økonomisk teori som avvek fra Keynes teorier og forsvar for sentral planlegging og økonomisk styring. Senere bebreidet han seg selv for at han ikke hadde brukt tid på kritikk av Keynes bok The General theory of employment, interest and money. KeynesThe General Theory fikk så stort gjennomslag at Hayeks arbeider og kritikk av Keynes ble så godt som glemt. Det var imidlertid for hans tidlige omfattende arbeider i økonomisk teori han flere tiår senere ble hedret med Nobelprisen i økonomi, men for omverdenen ble han mest kjent for det han senere skrev innen juss, filosofi og politisk teori.
 
Veien til trelldom — og ”kjendisstatus”
Troen på sentral planlegging og sosial ingeniørkunst var stor etter første verdenskrig og preget idéklimaet i flere tiår. Hayek uttalte:
 
”Det er ikke lenger moderne å understreke at ”vi er alle sosialister nå”, av den enkle grunn at akkurat det faktum er så altfor tydelig”.
 
Det var en utbredt oppfatning blant intellektuelle at sosialisme var det motsatte av nazisme. Hayek var ikke enig. Han hevdet at sosialisme og nazisme var to sider av samme sak — felles var et kollektivistisk menneskesyn. Han var redd kollektivismen skulle få gjennomslag i Storbritannia slik den hadde fått det i Sovjetunionen og Tyskland. Han skrev boken som skulle forandre ham fra en temmelig anonym professor til verdensberømt tenker: Veien til trelldom (1944).
 
Boken fikk enorm oppmerksomhet, ikke minst i USA. I boken, som han tilegnet ”sosialister i alle partier”, blottlegger han konsekvensene av sosialismen. Han hevder her at selv moderat sosialisme fører til en utvikling som moderate sosialister helst sikkert ikke ønsker. Hayek tvilte ikke på deres gode hensikter, men mente at sentralstyringen og behovet for et voksende byråkrati gradvis ville redusere den individuelle friheten i samfunnet i retning av diktatur.
 
Hans gode venn Keynes skrev i et brev til Hayek:
 
”In my opinion it is a grand book. We all have the greatest reason to be grateful to you for saying so well what needs so much to be said. You will not expect me to accept quite all the economic dicta in it. But morally and philosophically I find myself in agreement with virtually the whole of it; and not only in agreement with it, but in a deeply moved agreement…”.
 
Keynes skrev deretter at uenigheten dem i mellom gikk på graden av offentlig intervensjon — hvor grensene for statlig intervensjon i markedet skulle gå.
 
Inspirert av boken holdt Churchill en tale i valgkampen i 1945 hvor han advarte mot en Labour-regjering:
 
[Labour] wouldn`t allow free, sharp or violently worded expressions of public discontent”; han advarte: ”They would have to fall back on some form of Gestapo, no doubt very humanely directed in the first instance…it would stop criticism as it reared its head, and it would gather all the power to the supreme Party and the Party leaders, rising like stately pinnacles above their vast bureaucracies of Civil Servants, no longer servants and no longer civil”.
 
Churchill la til at sosialismen er uløselig knyttet til totalitarisme. Mange mente at Churchill gikk vel over streken når han nevnte Gestapo. Clement Atlee, lederen av Labour, og Churchills egen regjeringskollega fra krigsårene, ble forståelig nok blodig fornærmet. Churchill sa til Hayek: ”You are completely right; but it will never happen in Britain.”Hayeks beundring for Churchill var stor – han hadde i mange år et portrett av Churchill over sitt skrivebord.
 
Veien til trelldom forandret livet fullstendig for Hayek. Han foreleste i en rekke land og utga essaysamlinger og essays med kritikk av sosialismen, blant annet: Individualism and Economic Order (1948) og The Intellectuals and Socialism (1949). Hadde det ikke vært for Veien til trelldom ville Hayek sannsynligvis bare blitt husket av noen få spesielt interesserte for hans kritikk av Keynes i 1930-årene.
 
Han var nå kjent i USA. Han flyttet dit og ble professor ved universitetet i Chicago. Her virket han i flere år sammen med kjente liberale økonomer som Milton Friedman, Gary Becker og George Stigler. Senere var han professor i Salzburg i Østerrike. Han avsluttet sin karriere i Tyskland som professor ved universitetet i Freiburg.
 
The Constitution of Liberty
I 1959 ga Hayek ut sitt hovedverk The Constitution of Liberty, der han samlet sin filosofiske, politiske, juridiske, moralske og økonomiske kunnskap i et sammenhengende argument for et fritt og åpent samfunn der staten har en sentral og klart begrenset rolle. Boken omhandler politikken og statens rolle som garantister for individuell frihet. Boken bør være obligatorisk lesning for alle politisk interesserte, og Hayek selv mente den var 1900-tallets Wealth of Nations.
 
Hans innflytelse kan ikke undervurderes. Etter at han delte Nobelprisen i økonomi med sosialisten Gunnar Myrdal i 1974, opplevde han en kraftig fornyet interesse for sine arbeider. Han var den første liberale økonom som fikk Nobelprisen. Milton Friedman skrev til Hayek: ”Dear Fritz, I cannot tell you how delighted I am that the Swedes finally overcame their political biases sufficiently to recognize your contributions. It took them much too long and even they went only half the way, but it is more than I expected them to do”.To år senere ble prisen tildelt Milton Friedman.
 
Hayek fikk altså prisen for sine tidlige arbeider i økonomisk teori men det var bøkene han skrev senere som fikk størst betydning. Etter tildelingen av Nobelprisen til Hayek opplevde de liberale idéene en renessanse i politikken. Keynes intellektuelle hegemoni ble avløst av en fornyet tro på markedsløsninger — ”høyrebølgen”. Hayek har utvilsomt mye av æren for dette.
 
Gentleman
Hayeks motstandere har gjerne fremstilt ham som en dogmatisk, sprø vitenskapsmann på ytterste høyre fløy. Ifølge dem som kjente ham er dette fjernt fra virkeligheten. Dr. Eamonn Butler skrev om Hayeks personlighet at ”Hayeks manerer både som forfatter og som person er ulastelige.” Økonomen Joseph Schumpeter anklaget ham en gang for å være så høflig at det grenset til ufeilbarlighet, siden han ikke ville beskylde sine motstandere for annet enn intellektuelle feil. Han har skrevet at det er de små kvalitetene som er så viktige når det gjelder å skape gode relasjoner mellom mennesker, og derfor er de helt avgjørende for å muliggjøre et liberalt samfunn — verdier som vennlighet og humoristisk sans, personlig beskjedenhet og respekt for andre menneskers gode intensjoner. Man kan legge til punktlighet og pålitelighet, og vi har en modell for hvordan Hayek selv er. De som kjenner ham er alle enige om at han i sitt arbeid og som menneske er så nær idealet for den liberale vitenskapsmann som hva de menneskelige svakheter tillater.
 
Før Hayek døde i 1992 rakk han å oppleve hvordan fri konkurranse og markedsøkonomi spredte seg i verden. Han rakk å oppleve den største triumfen for hans idéer, nemlig Sovjetimperiets fall og den fredelige overgangen til demokrati og markedsøkonomi i Øst-Europa.
 
Gode nettsteder om Hayek:
http://www.hayekcenter.org/friedrichhayek/hayek.html
-http://hayeklinks.causaliberal.net/
  • Dag Ekelberg er assisterende daglig leder i tankesmien Civita og skriver fast for Minerva.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden