Velgerne følger partiet

De færreste velger seg et parti å stemme på basert på helheten i politikken, langt mindre en nitidig gjennomlesning av de gørr kjedelige partiprogrammene. Det er gjerne en eller noen få saker som gjør utslaget, eller en følelse av sosial tilhørighet (tidligere var klasse ofte viktig for partivalget – ”jeg er arbeider, derfor stemmer jeg Arbeiderpartiet" – men dette har blitt mindre viktig). Når et parti først er valgt, har velgeren en tendens til å se mer positiv på dette partiets syn også i andre saker enn det som var avgjørende for partivalget. Vi kjøper en pakke – om enn ikke nødvendigvis hele pakken.

Dette er vel etablert av samfunnsforskningen, og gjort grundig rede for i Larry M. Bartels og Christopher H. Achens nye bok Democracy for realists.

Ett av deres eksempler er synet på abortloven i USA, der det før 1980-tallet ikke var vesentlige forskjeller på partiene eller deres velgere. Men så ble saken ”sortert etter parti” fra slutten av 70-tallet – partiene tok hver sin kurs, ved at republikanerne mobiliserte mot Høyesteretts avgjørelse fra 1973 som ga selvbestemt abort. En betydelig del av kvinnelige velgere graviterte til det partiet som delte deres syn – saken var altså viktigere for kvinner. For menn var det motsatt – de lot i større grad partiet de uansett støttet fortelle dem hva de skulle mene om abort.