Kampen om frihetsbegrepet er fortsatt relevant

Minervas anmeldelse misforstår den sentrale konklusjonen i Frihetens mødre. Den er mer radikal enn anmelderen tror.

Publisert Sist oppdatert

Jeg så fram til Minervas anmeldelse av Frihetens mødre. Det burde være interessant for liberalister å diskutere den individuelle frihetens vilkår i Norge og USA. USA har jo mye lavere skatt og færre offentlige inngrep i arbeidslivet, en politikk som er helt i tråd med den økonomiske liberalismens formel for frihet. Hvorfor synes ofte den individuelle friheten til folk flest da å være større for folk flest i Norge?

Jeg hadde ikke så mye å se fram til. Ifølge anmelderen, Civitas filosof Lars Kolbeinstveit, er bokens prosjekt «ganske irrelevant». Likevel stadfester anmeldelsen, vil jeg forsøke å vise, hvorfor boken er relevant.

Én viktig årsak til anmelderens opplevelse av irrelevans, synes å være at han har oversett, eller misforstått, bokens viktigste konklusjon. Dette framgår allerede av ingressen: «De fleste politiske tenkere er i dag enige om at velferdsstaten ikke er noen stor trussel mot friheten. Men det har ikke Magnus Marsdal fått med seg.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS