Frihetskravet rammer spesielt unge

Den individualistiske kulturen vår tar ikke menneskets begrensede kognitive ressurser og sosiale natur på alvor.

Publisert   Sist oppdatert

Vi lever i en tid og på et sted som mer enn noen gang verdsetter frihet og autonomi. Dette er sunne idealer menneskeheten har kjempet for i flere århundrer. Frihetens og autonomiens mørketid er på mange måter over, og foran oss er en strålende soloppgang av valg og muligheter på stadig flere områder.

Samtidig lever vi i en tid og på et sted som ser en økning i forekomsten av psykiske lidelser, spesielt blant unge. Tall fra Folkehelseinstituttet viser en økning i andelen mellom 16-24 år som rapporterer psykiske plager. Bruken av antidepressiva i aldersgruppen 15-19 år har også økt kraftig fra 2004 til 2013, med 44 og 48 prosent for gutter og jenter. Noe av økningen kan skyldes økt bevissthet om og mindre tabu knyttet til psykisk helse, men Folkehelseinstituttet mener at det ikke er «urimelig å anta» at det skyldes en faktisk økning.

En grunnleggende regel i statistikken er at to samtidige fenomen ikke nødvendigvis skyldes hverandre: Korrelasjon betyr naturligvis ikke kausalitet. Selv om både frihet og psykiske lidelser opptrer samtidig i vår kultur, trenger det ikke å være en kausal sammenheng. Men kan det tenkes at det finnes en sammenheng likevel?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her