Debatt

Frihet til å være sårbar

Det er mange gode grunner for at staten ikke har påtatt seg mandatet til å definere om en fødende kvinne er mor til barnet eller ikke, skriver Marthe Måløy.

Bilde: Pixabay

Surrogati: Staten bør ikke garantere for at en avtale om å føde et barn for noen andre er bindende.

I artikkelen Nok formynderi! Tillat surrogati! skriver varaordfører Kamzy Gunaratnam og stipendiat i filosofi Aksel Braanen Sterri at selv om det å gå gravid med andres barn ikke er for alle, indikerer studier fra USA, hvor kommersiell surrogati er lovlig, at de fleste som ønsker å jobbe som surrogatmødre, anser det å gå gravid for noen som ikke kan få barn på andre måter, som dypt meningsfullt.

Gunaratnam og Sterri nevner at en vanlig bekymring er at fattige kvinner vil kunne presses til å bli surrogatmor. De mener imidlertid at det er vanskelig å se hvordan et forbud hjelper kvinner som på grunn av fattigdom og få andre jobbmuligheter anser det å være surrogatmor som det beste alternativet de har. Ellers går Gunaratnam og Sterri lite inn på hvem disse kvinnene er.

Hvem finner mening i å bære frem andre sine barn? Jeg tror unge kvinner som mangler trygge relasjoner er høyt representert i denne gruppen. Angrer mange av surrogatmødrene senere i livet, eller er det primært en positiv erfaring? Jeg er overrasket over at politikeren Gunaratnam ikke går dypere inn på slike problemstillinger før hun slår fast at surrogati bør legaliseres.

Statens garanti

Surrogati er ikke lovlig i Norge, i den forstand at barneloven fastslår at «avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindende» (Kap. 2, paragraf 2). Imidlertid blander staten seg lite i hvordan voksne personer bedriver reproduksjon, så lenge de er enige.

Flere homofile par og single velger å få barn sammen. Blant annet fikk Aps Anette Trettebergstuen barn med sin homofile venn.

Norsk lov hindrer ikke norske statsborgere i å inngå surrogatikontrakter, men dersom surrogatmoren skulle ombestemme seg, anser den norske stat henne som moren.

Såkalt tradisjonell surrogati kan praktiseres innenfor rammene av norsk lov. Partene står selv for unnfangelsen. Ved fødsel vil surrogatmoren oppgi indentert far som barnets legale far.

Surrogatmoren blir registrert som barnets mor, men hun sier ifra seg foreldreskapet rett etter fødsel, og en eventuelt partner av den indenterte faren kan dermed adoptere barnet. Men siden avtalen ikke er juridisk gyldig, er det risikabelt. Dersom surrogatmoren plutselig ombestemmer seg, kan paret som bestilte barnet, ende med delt omsorg.

Den ammende surrogaten

I England, hvor altruistisk surrogati er lovlig, oppsto en slik situasjon. Et homofilt par mente at en kvinne hadde lurt dem til å gjøre henne gravid ved å love dem en uformell surrogati-avtale. Etter fødselen, brukte moren, eller noen vil kanskje heller si surrogaten, amming til å trenere parets samvær med barnet.

Paret fikk medhold i retten, og det ble også vektlagt at i motsetning til moren har paret mulighet til å gi datteren en trygg og stabil oppvekst slik at hun kan bli en glad, balansert og frisk voksen.

Kan en person av fri vilje gå inn i en situasjon som han eller hun ikke klarer å håndtere? Selvfølgelig.

Dette eksempelet illustrerer at mye kan gå galt dersom man er avhengig av å være enige og at ingen ombestemmer seg eller misforstår surrogatiavtalen. Dersom staten definerer at kvinnen som bærer frem barnet, hverken er barnets juridiske eller sosiale mor, blir reproduksjonsprosessen satt i ryddigere former. Kanskje hadde Mer formynderi! Staten må garantere for at en avtale om å føde et barn for noen andre er bindende! vært en mer passende overskrift på en pro-surrogati-tekst enn Sterri og Gunaratnams Nok formynderi! Tillat surrogati!.

Det er åpenbart at paret som bestiller barnet er best tjent med at staten garantere for at surrogati-avtalen blir overhold. Det hadde helt sikkert blitt svært vanskelig for det engelske paret å hamle opp med den ammende surrogatmoren alene. Men på den andre siden, hvis de hadde vært mindre sikre på at staten ville komme dem til unnsetning, så hadde kanskje ikke det ressurssterke paret gått inn i en situasjon hvor moren lurte dem så grundig.

Frihet til å være sårbar

I følge Jordan Peterson vet alle mennesker instinktivt hvor de befinner seg i det sosiale hierarkiet. De som er langt nede, kjemper konstant for å ikke falle av og klamrer seg fast til enhver mulighet som kommer deres vei. Peterson uttrykker seg kanskje karikert, men tendensene han beskriver finner vi i alle samfunn. Dette indikerer at enkelte menneskelige trekk sitter så dypt i vår biologi at noen tendenser kan samfunnet kun dempe.

For eksempel er det lite sannsynlig at vi noen gang får et samfunn helt uten #Metoo-saker, som Kyrre Watne skriver om i Morgenbladet. Muligens vil også legalisering av surrogati kunne gjøre unge kvinner med lav sosial status mye mer utsatt for utnyttelse, selv om samfunnet har reguleringer for å fremme den svake parts interesser.

Imidlertid hindrer ikke norsk lov innbyggerne i å inngå surrogatavtaler.

Kan en person av fri vilje gå inn i en situasjon som han eller hun ikke klarer å håndtere? Selvfølgelig. Selv om disse situasjonene ikke er ønskelige, kan vi ikke forby dem alle. Personlig ville jeg hatt vanskelig for å akseptere om en jeg var glad i fant glede i å bære frem barn for fremmede mennesker. Men Gunaratnam og Sterri har rett i at det ville vært formynderi å nekte noen å gjøre dette.

Imidlertid hindrer som sagt ikke norsk lov innbyggerne i å inngå surrogatavtaler. Kvinner blir heller ikke nektet å bli gravid og kan si fra seg foreldreskapet ved fødselen. Men staten har ikke påtatt seg mandatet til å definere om en fødende kvinne er mor til barnet eller ikke, og det mener jeg det finnes mange gode grunner for.

En grunn er at usikre kvinner som mangler trygge relasjoner, kan bli utsatt for overtalelse og manipulasjon av eldre og mer ressurssterke personer til å inngå en surrogatavtale dersom staten garanterer for at avtalen overholdes. Personer som mangler trygghet og tilhørighet har stor sannsynlighet for å gå inn i usunne relasjoner, som forholdet mellom en surrogat og paret som bestiller barnet, kan bli. De vil ofte prøve og feile mer enn andre. Da kan muligheten til å angre være til større hjelp enn statlige reguleringer og informasjonskampanjer.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden