Politikk

— Friheten må gjelde absolutt

INTERVJU: Jøran Kallmyr er byråd for FrP i Oslo. Han er liberalist, vil i prinsippet ha fri innvandring, men mener at det i dag må innføres innvandringsstopp. — Liberalistene kjempet i sin tid mot kristendommens klamme hånd over menneskets frihet. Den kampen vant vi. Da kan vi ikke…

INTERVJU: Jøran Kallmyr er byråd for FrP i Oslo. Han er liberalist, vil i prinsippet ha fri innvandring, men mener at det i dag må innføres innvandringsstopp.

 — Liberalistene kjempet i sin tid mot kristendommens klamme hånd over menneskets frihet. Den kampen vant vi. Da kan vi ikke synes det er greit med muslimenes klamme hånd i dag.
Jøran Kallmyr er til daglig konstituert byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo mens Sylvi Listhaug har fødselspermisjon. Han har bakgrunn som leder for Oslo FpU, og er i dag en sentral skikkelse i hovedstadens FrP-avdeling. Han understreker at han i dette intervjuet ikke uttaler han seg som FrP-politiker eller byråd, men som liberalist som i Minerva kan diskutere ideer fritt.
Kallmyr er opptatt av integreringsproblemene knyttet til innvandringen i Oslo. I dag har over 25 prosent av Oslos befolkning innvandrerbakgrunn, og hele 80 prosent av disse kommer fra ikke-vestlige land.
— Det er klart at denne gruppen er en ressurs for Oslo. De tar del i arbeidsmarkedet og løser oppgaver som må gjøres. Men vi ser utfordringer i en del miljøer, utfordringer som særlig er knyttet til individers frihet.
Han går til angrep på kulturrelativistene, som absolutt skal forstå islam. Selv nøler han ikke med å oppheve frihet til et universelt prinsipp som må gjelde absolutt.
— Det stemmer. Man må aldri akseptere avvik fra prinsippet om individets frihet. Det er dette som er den ekte menneskerettigheten. Problemet er at en del innvandringsmiljøer i Oslo utvikler seg i konservativ retning. Derfor er det nødvendig med en midlertidig innvandringsstopp, som både må gjelde arbeidsinnvandrere, familiegjenforening, asylsøkere og flyktninger.
Avskaffe velferdsordningene
Samtidig er dette langt fra Kallmyrs drømmesamfunn. For Kallmyr er en prinsipiell liberalst. Han tror på individet, ikke på stater eller nasjoner, og mener at alle må ha like muligheter til å lykkes. Hvorfor skal en fra Afrika ha færre muligheter enn en fra Norge?
— Hva mener du egentlig med fri innvandring? Vil du ha absolutt fri flyt over landegrenser, eller mener du egentlig arbeidsinnvandring?
— Som liberalist mener jeg at fri flyt over grensene ikke bare må gjelde varer og tjenester, men også mennesker. Jeg mener absolutt fri flyt. Fra alle land i verden.
— Vil ikke Norge da overstrømmes av millioner av fattige?
— Spørsmålet er hvilket system man har rundt innvandringen.
Kallmyr forteller om da han var på besøk på Cato Institute i USA og de lurte på hvorfor han som liberalist og tilhenger av fri innvandring likevel ville stenge grensene.
— Jeg forklarte dem hvordan velferdssystemet fungerer i Norge, og da skjønte de med ett mer. Det er klart at vi ikke kan ha et system med fri innvandring og i tillegg en ordning som gir mennesker, uten at de må jobbe, en velstand de tidligere bare kunne drømme om.
Enhver person som lever av egen inntekt og er en fullverdig skattebetaler er en kjemperessurs for samfunnet. Hvis vi kunne ha den holdningen ville integreringen skyte fart.
Privat trygghetsforsikring
— Hva med lønnsnivå? Skal de kunne ta jobber til en hvilken som helst lønn?
— Vel. Vi kan definitivt ikke ha noen tariff. Men vi kan godt ha en ganske lav minstelønn. Det går ikke an å la folk jobbe for 5 kroner timen, men netto 60 kroner er ikke noe problem. Det er det fullt mulig å overleve på. I USA har de lav begynnerlønn, men de som står på øker lønnen veldig fort. USA har verdens mest mobile arbeidsmarked, det gjør det mulig for dem å ta imot så mange immigranter.
— Kan ikke dette regulere seg selv uten minstelønn? De som mener de får et bedre liv med en lavere lønn velger å komme og jobbe?
— Markedet er ikke perfekt. Fattige mennesker kan være lette å lure. Hvis man tilbyr en svært fattig person i for eksempel Bangladesh 5 kroner timen kan det høres bra ut. Men da vil de ikke ha råd til husleie og mat — det blir slavearbeid.
— Hvilke grep må gjøres for å nå denne visjonen om fri innvandring?
— Mitt forslag er å innføre krav om en privat forsikringsordning. Alle som kommer inn må ha tegnet og betalt en forsikring som sikrer dem mot all slags nød, arbeidsledighet, sykdom også videre. Det vil ivareta den sosiale tryggheten. Forsikringen vil fungere som en oppholdstillatelse til de en gang kan søke om statsborgerskap.
Kallmyr mener at en slik ordning vil bringe med seg mange fordeler. Det blir et insentiv til å være i jobb. Og nordmenn vil få et bilde av at innvandrere virkelig gjør en god jobb, hvilket ville gjøre holdningen til innvandrere langt mer positiv.
— Selvfølgelig vil det legge en begrensning på hvem som kan komme. De må jo ha jobb for å finansiere forsikringen. Men dette vil være en måte å unngå at det utvikler seg en ny, sosial underklasse. Vi kan ikke ha et samfunn der alle andre enn innvandrere har sosial trygghet.
— I verden i dag er det ekstremt mange som ikke har sosial trygghet, så et slikt samfunn har vi. På Frihetsgudinnen står det: «Give me your tired, your poor, your huddled masses yearning to breathe free». Bør ikke et liberalt samfunn gi disse menneskene muligheten til å skape seg en bedre fremtid i Norge, uten å stille betingelser?
— Jo, og det hadde vært bra. Men det er rett og slett praktisk umulig. Ingen i Norge vil akseptere at innvandrere kommer uten samme trygghet. Det skiller Norge fra USA. Prisen er at de som vil komme ofte ikke får muligheten.
— Så du mener at de prinsippielt burde fått muligheten?
—I prinsippet, ja.
—Bryter ikke det prinsippet med den forsikringsmodellen du har tegnet opp?
—Forsikringsmodellen er et forsøk på å kombinere det prinsipielle med det som faktisk er praktisk mulig.
Hverdagsheltene
— Hva med det sosiale limet i samfunnet? Du legger opp til et langt mer klassedelt samfunn, med mye større spredning på lønnsskalaen og mulighet til å kjøpe seg forbruksgoder. Vil ikke det true sammenhengskraften i samfunnet?
— Det er i dag sammenhengskraften og det sosiale limet trues. Innvandrere har trygdesystemet, derfor trenger ikke å jobbe. I USA jobber innvandrerne på minstelønn i 1-2 år, før de skyter fart oppover. Da blir de mye bedre integrerte, og de blir raskere en del av befolkningen.
— Men vil ikke solidaritet på tvers av ulike grupper i samfunnet bli truet? Sigurd Skirbekk er en av dem som hevder at det er i ferd med å skje.
— Det trengs en holdningsendring i Norge. En av grunnene til integreringsutfordringene er at det har utviklet seg en merkelig holdning om at man ikke er god nok uten en høyskole eller universitetsutdanning. Som Torbjørn Jagland kaller alternativet: Drittjobber. Da er det vanskelig å være snekker, tjene 500.000 kroner i året og være godt fornøyd med det.
Kallmyr er ikke med på at samhold i et samfunn krever felles kultur eller nasjonsbakgrunn. Han mener at noe så enkelt som å ha respekt for vanlige jobber ville gjøre integreringen enklere.
— Enhver person som lever av egen inntekt og er en fullverdig skattebetaler er en kjemperessurs for samfunnet. Hvis vi kunne ha den holdningen ville integreringen skyte fart. Det viktigste er at folk jobber og sørger for seg selv. Det er hverdagsheltene.
10 år for statsborgerskap
— En side av saken er integrering via arbeid. En annen er integrering via deltakelse på sosiale og politiske arenaer. Hva mener du om statsborgerskap? Er det rimelig at innvandrere i dag må gå syv år før de har sjans til å bli fullverdige borgere?
— Nei. Det bør gå 10 år før man kan få statsborgerskap. Mindre tid er for lite for å finne ut hvem som faktisk vil jobbe. Med forsikringsordningen jeg skisserte må de selvfølgelig betale mindre skatt. Men det må henge høyt med statsborgerskap, for da får man ta del i fellesskapet. Jeg tror også det vil gjøre det gjevere å bli statsborger hvis det er vanskeligere å oppnå.
Det bør gå 10 år før man kan få statsborgerskap. Mindre tid er for lite for å finne ut hvem som faktisk vil jobbe.
— I USA må man minst ha bodd fem år i landet, med unntak hvis man har amerikansk ektefelle, da holder det med 3 år.
—USA er et samfunn som er utrolig vant til immigrasjon og har helt andre forutsetninger. Mentaliteten her er helt annerledes enn i Norge. I USA er du en helt så lenge du brødfør deg selv, om det så er ved å kjøre søppel. I Norge må man ha høy utdanning og en statusfylt jobb. Det er trist.
— Men er det ikke viktig også i Norge å aktivisere innvandrerne tidlig som politiske medborgere?
— Det er klart. Men hvem som helst kan engasjere seg. Vi i FrP har ikke gjort noe for å få innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn inn i partiet, men det kommer mange likevel. Det er en styrke for partiet. Jeg blir ikke alltid like imponert over kvaliteten på innvandrerpolitikere, men for eksempel er Mazyar Keshvari, representant for FrP i bystyret, svært dyktig. Han hadde fått plassen uansett.
— Kjenner du til noen innvandrerpolitikere som ikke er statsborgere?
— Nei. Men skal man bestemme i et land bør man være statsborger. Uansett er det mulig for hvem som helst å engasjere seg og glede seg til man får anledning til å stemme.
Innvandring styrker konservativ kultur
— På tross av din liberalistiske holdning vil du altså likevel ha innvandringsstopp. Hvorfor er det det beste?
— Det som har skjedd i dag er at vi har fått mange ikke-vestlige innvandrere fra svært, svært konservative områder. Vi ser for eksempel at 80 prosent av andregenerasjons innvandrere fra Pakistan henter ektefelle fra hjemlandet. Ingen skal fortelle meg at en jente på 18 år, født og oppvokst i Oslo, vil gifte seg med en analfabetisk fetter fra Punjab i Pakistan. Det handler ikke om kjærlighet, men om å kunne overføre mer penger til familien i hjemlandet.
I stedet for å gi innvandrerne flere muligheter til frihet bidrar vi faktisk til å opprettholde og styrke konservative miljøer.
— Men disse menneskene ville vel hatt samme kultur i sitt eget hjemland? Kan man ikke si at det at de får komme til Norge i det minste øker deres grad av frihet noe?
— Kanskje ikke. For alternativet til å komme til Norge er større byer i Pakistan — og der er det mer frihet. At de kommer til Norge kan bidra til å opprettholde strengheten i kulturen. For innvandrerne blir det viktig å opprettholde systemet rundt arrangerte ekteskap — uten det bryter pengeoverføringene til hjemlandet sammen. Så i stedet for å gi dem flere muligheter til frihet bidrar vi faktisk til å opprettholde og styrke konservative miljøer.
— Vil ikke innvandringsstopp stenge grensene for bredere grupper enn konservative pakistanere? Skal ikke svensker få komme til Norge?
— Jo. Vi må holde EØS-området utenfor. Også amerikanere bør få komme. Man kan heller ikke snakke om alle ikke-vestlige innvandrere som én gruppe, det er mange innvandrere fra en god del land utenfor EØS-området som er en stor ressurs. Poenget er at vi må sette ned fingeren og omtale de landene som er problematiske.
— Dette høres ut som en kollektiv avstraffelse overfor for eksempel pakistanere. Hverken liberale landsbybeboere eller bybeboere fra Islamabad slipper gjennom?
—Allerede i dag har vi en slik forskjellsbehandling, med utdeling av visum. Alle reguleringer går ut over grupper, og det er et problem. Den eneste ordningen hvor vi kan lage regler tilpasset hvert enkelt individ er med den nevnte forsikringsordningen.
—Med en slik ordning ville Pakistan være likestilt med alle andre land?
—Ja, da er vi på individnivå.
—Men blir problemet med kulturforskjelliger mindre da?
—Jeg tror holdningene ville endret seg kraftig med en forsikringsordning. Innvandrere ville vite at de måtte jobbe og lære språket.
Greit med parallellsamfunn, men friheten må bestå
I et intervju med Minerva sier Muhammed Usman Rana at muslimer trenger parallellsamfunn for å kunne praktisere egen sosial og religiøs kultur. Bør ikke en liberal by tolerere at folk lever på ulike måter?
— Det kan vi absolutt tolerere. Privatlivets sfære må respekteres. Det vi ikke kan akseptere er brudd på universelle friheter. I Oslo er det for eksempel en utvikling mot lukkede samfunn hvor holdningen er at menn skal tygge khat, kvinner skal være på kjøkkenet og jentene omskjæres. Det er godt dokumentert.
Kallmyr mener at klasseskillet oppstår når denne generasjonen får barn som vokser opp og lærer seg norske standarder. For første generasjon var Oslo et lykkeland, for andre generasjon blir det tydelig at de er samfunnets tapere.
— I USA er nesten alle somaliere i jobb, i Oslo er 28 prosent yrkesaktive og over 50 prosent går på sosialen. Det er den utviklingen vi må stoppe.
— Målet er at disse gruppene skal integreres bedre, påvirkes mer av norske kulturelle verdier. Mener du at alle muligheter i integreringspolitikken er prøvd?
— Veldig mye har vært prøvd. Fritidsforeninger, støtteordninger og tiltak. Innenfor en innvandrergruppe kan det være opp mot 80 ungdomsorganisasjoner. Men dette fungerer ikke, det blir støtte til ikke å jobbe og i stedet melke staten for penger. Det som ikke er forsøkt er en forsikringsordning. Da ville integreringsansvaret bli lagt på den enkelt, og det ville gi et samfunn hvor folk faktisk var interesserte i å integreres. Men så lenge vi ikke får til det, ser jeg ingen annen mulighet enn stopp.
  • Kristian Meisingset (f. 1981). Kulturredaktør Minerva, mastergrad i Allmenn Litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden