Frivillige hunder og andre godbiter

Det er artig med folk som bruker prosa på kreative måter. Douglas Murray har gitt oss et nytt eksempel.

Publisert   Sist oppdatert

For de som er interesserte i høybåren litteratur, kan boken The Meaning of Liff være en god start. Her plukker Douglas Adams – forfatteren av Hitchhikers Guide to the Galaxy – stedsnavn ned fra veiskiltene og bruker dem til ting han mener er adskillig mer fornuftig. Hva driver du egentlig med når du står og virrer med hodet på kjøkkenet fordi du har glemt hvorfor du gikk ut dit? Woking, er verbet som gjelder. Hva heter den siste dråpen du ikke fikk ristet bort, og som nå lager en liten flekk i undikken din? Det er en Wimbledon.

Vi har slike termer i politikken også. I en tidligere spalte skrev jeg om «St. George in Retirement Syndrome». Gamle Georg var jo dragedreper, og skapte sitt navn på det. Men hva gjør man når man har drept den store, fæle dragen? Da må man drepe mindre og mindre drager, og skrike høyere og høyere om det. Begrepet ble brukt om politiske bevegelser som må finne opp problemer der de nesten ikke eksisterer. Sånt kan man ble hes av å drive med.

Selv forsøkte jeg å lansere begrepet «bøller med glorier». Dette er folk som jager i flokk i moralens navn. Overdreven empati kan fort gjøre at man blir hensynsløs i sin jakt på de man er uenig med. Da kan man, vel, bølle med dem med god samvittighet. De har kjøpt sin glorie på IKEA, og sprayet den med barnahageselskapsglitter. Psykologen Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver godt om slike i sin kronikk «Frels meg fra det gode».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her