Kommentar

Frossen handelskrig

Trump tror han kan få innrømmelser fra Xi Jinping i handelskrigen.

Bilde: D. Myles Cullen, The White House.

Trump har utsatt opptrappingen av handelskrigen med Kina, men svært lite konkret ble oppnådd i Argentina på lørdag.

Lørdag ble presidentene Trump og Xi i et møte i forbindelse med G209-toppmøtet i Buenos Aires enige om å fryse handelskrigen mellom de to landene. Mange har omtalt det som en våpenhvile, men det er ikke treffende, siden alle iverksatte tiltak fremdeles er i kraft.

Markedene håper at dette vil kunne peke mot en mer varig løsning, og har reagert positivt. Men utover at USA utsetter sin varslede økning av tollsatsen på import verdt $200 milliarder fra 10 prosent til 25 prosent fra 1. januar til 1. mars, er det fint lite konkret som kom ut av møtet. I realiteten har partene skjøvet problemene foran seg.

Man kan selvsagt mene at dette er bedre enn en umiddelbar eskalering av konflikten. Problemet er at dersom Trump har fått inntrykk av at kineserne er på glid, mens de selv bare spiller for utsettelse, kan han bli krakilsk dersom lite eller ingenting er oppnådd innen første mars neste år. Da kan også de om lag $270 milliardene av kinesisk eksport som så langt ikke er rammet av toll, også få en slik på 25 prosent. Trump har tidligere truet med dette ved flere anledninger.

Bloomberg har hatt moro med å sammenligne den amerikanske og kinesiske uttalelsen etter møtet, og i den kinesiske står det i praksis svært lite konkret.

Som AEIs James Pethokoukis oppsummerer:

“Goldman Sachs noted “no concrete progress on the other important issues of market access, IPR protection, cyber attacks, and forced technology transfer,” not all of which Beijing will even concede are problems.”

Trump gjør et nummer av at kineserne skal ha gått med på å kjøpe «a very substantial amount of agricultural, energy, industrial and other product from the United States to reduce the trade imbalance between our two countries.”

I den kinesiske uttalelsen står det at Kina vil importere flere amerikanske varer. Men dette er helt uforpliktende og ikke kvantifisert. Amerikanerne skriver også at Kina straks vil ta opp igjen importen av amerikanske landbruksvarer – den viktige soya-eksporten har stoppet helt opp. Dette nevnes ikke på kinesiske side.

Statsstyrt økonomi

Legg også merke til den merkantilistiske logikken her: USA klager gjerne over at Kinas økonomi er statsstyrt. Men bare en statsstyrt økonomi kan beordre sine bedrifter å kjøpe mer fra et bestemt land. Brendan Greeley skriver i Financial Times:

“In an open market, China’s companies and hog farmers should buy oil and soyabeans from wherever they’re cheapest on the global market. Mr Xi shouldn’t have the power to compel them to buy from Texas and Iowa. That he can is in fact the definition of the problem the world’s free-market economies have with China.”

Trumps mål

Trumps mål kan deles i to – å få bort urettferdig handelspraksis, som blant annet innebærer krav om teknologioverføring ved etablering i Kina, samt regelrett tyveri av amerikansk intellektuell eiendom, og å eliminere handelsunderskuddet, som er økonomisk analfabetisme og vil skade USA.

På det første området mener altså Goldman Sachs at det ikke er oppnådd noe så langt. På det andre området er det verdt å merke seg at handelsunderskuddet med Kina har økt betydelig siden Trump satte i gang sin handelskrig.

Uavklart om biler

Trump tvitret søndag at kineserne har gått med på en kraftig nedgang i tollsatsen på import av amerikanske biler – «reduce and remove». Dette må skrives på listen over gode ønsker. Selv hans handelsrådgiver, erkeproteksjonisten Peter Navarro innrømmer at det ikke foreligger noen avtale om dette. Politico skriver:

“Navarro on Monday acknowledged that auto tariffs came up in the discussions but didn’t seem to indicate that China had agreed to cut tariffs, contradicting what Trump had said in a tweet late Sunday night. “That’s just one of the many tariffs that has to be reduced,” Navarro said on NPR.”

Når det er sagt – Kina reduserte tidligere i år sine tollsatser på biler fra 25 til 15 prosent, før de økte dem til prohibitive 40 prosent som motreaksjon på Trumps brede tolløkninger, og at biltollene økte særlig kraftig, fra 2,5 til 27,5 prosent – altså den samme økningen på 25 prosent. Enhver avtale vil måtte medføre en kraftig reduksjon på dette området, presumtivt til under 15 prosent. (EU opererer med 10 prosent).

Eric Boehm hos Reason mener at det er kineserne som tjener på å dra ut tiden:

“That’s exactly what China wants, because time is on its side. As the costs of the trade war continue to pile up for American businesses—and if the recent stock market wobbles turn into something worse—Xi will be in a stronger bargaining position relative to Trump, who will face mounting political pressure to abandon the tariffs if there aren’t solid results to show for them.”

Dette er riktignok ikke den eneste tolkningen. Også kinesisk økonomi og kinesiske bedrifter taper. Men Xi styrer et diktatur og har så stor makt at han kan overse dette, i hvert fall en stund.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden