Politikk

– FrP aksepterte ikke lenger å stå utenfor

Kristin Clemet, Civita-leder.

Bilde: Civita

– Da FrP ble med i regjering, var det Europas mest moderate og liberale såkalte høyrepopulistiske parti, sier Kristin Clemet, som kritiserer Marte Gerhardsen.

– Man samarbeide for å få innflytelse i norsk politikk, sier Kristin Clemet.

Civita-lederen reagerer på uttalelsene fra Agenda-leder Marte Gerhardsen, som sa til Minerva at Solberg og Høyre ved å samarbeide med Fremskrittspartiet i regjering har gitt «høyrepopulismen tyngde og legitimitet i Norge».

– Gerhardsen påstand stemmer ikke, mener Clemet.

FrP, som nå er et nærmere 45 år gammelt parti, stod i mange år utenfor «det gode selskap», medgir Clemet, men hun påpeker at partiet gradvis ble akseptert som et parti som alle de andre partiene kunne samarbeide med.

– I 2013 ble FrP også akseptert som et potensielt regjeringsparti, en aksept som både Høyre, KrF og Venstre sto bak etter omfattende prosesser i de tre partiene, forteller Clemet, som kjenner partiene godt, ikke minst fordi hun var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005.

Les også intervju med Marte Gerhardsen og flere: – Erna Solberg har gitt høyrepopulismen tyngde og legitimitet i Norge.

Det var mange grunner til at FrP kunne bli akseptert, sier Clemet.

– At det ble mulig å samarbeide, skyldtes at både FrP og alle de andre partiene forandret seg. FrPs politikk ble mer «normalisert», mens de andre partiene inntok standpunkter som FrP tidligere hadde vært alene om, sier Clemet.

Slik nyanserer hun påstanden til FrPs Espen Teigen, som på Minerva i dag hevder at aksepten av FrP utelukkende skyldtes at de andre partiene nærmet seg dem.

Aps samarbeid med SV

Clemet mener at Arbeiderpartiets samarbeid med Sosialistisk Venstreparti i den «rødgrønne» regjeringen fra 2005 til 2013 spilte en rolle.

– Arbeiderpartiet hadde legitimert og vist at det var mulig å samarbeide med SV, et systemkritisk parti som til og med hadde en autoritær fortid, og som hadde helt uakseptable standpunkter i programmet.

– Man skal ha et veldig spesielt syn på demokrati for å mene at det er sunt og riktig å holde en fjerdedel av velgerne utenfor innflytelse.

Flere faktorer spilte inn og gjorde samarbeidet med FrP mulig, forteller Clemet: Personkjemien mellom de nye politiske lederne på borgerlig side ble bedre enn den var mellom de gamle lederne.

Og til slutt: Ved valgene i 2005 og 2009 fikk FrP 22-23 prosent av stemmene, mens Høyre fikk henholdsvis rundt 14 og 17 prosent.

– Man skal ha et veldig spesielt syn på demokrati for å mene at det er sunt og riktig å holde en fjerdedel av velgerne utenfor innflytelse, sier Clemet.

– Og som vi vet: FrP aksepterte ikke lenger å stå utenfor.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

Moderate FrP

– Å akseptere FrP som regjeringsparti, er imidlertid ikke det samme som å legitimere høyrepopulisme, mener Clemet.

Regjeringsdeltakelse og samarbeid kommer nemlig med en pris, eller en inngangsbillett, påpeker hun: Man må bli enig om den politikken som skal føres.

– Og på det mest sensitive området høyrepopulismen forbindes med, nemlig innvandringspolitikken, fører regjeringen med Høyre og FrP nå en politikk som et nesten samlet storting er enig om, påpeker hun.

– «Det moderne sentrum-venstre» som Gerhardsen og Agenda jobber for, omfatter i dag også det nasjonalkonservative Senterpartiet.

Da FrP gikk inn i regjering, var partiet Europas mest moderate og liberale såkalte høyrepopulistiske parti, mener Clemet.

– I dag fremstår partiet som enda mer moderat sammenlignet med andre høyrepopulistiske partier som står utenfor regjering eller innflytelse, sier hun.

– Og det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hvordan oppslutningen kunne vært dersom FrP hadde valgt ikke å ta ansvar og stå utenfor regjering, slik andre høyrepopulistiske partier har gjort.

Nasjonalkonservative Senterpartiet

Verden er for øvrig ikke så enkel som Gerhardsen vil ha det til, mener Clemet.

– «Det moderne sentrum-venstre» som Gerhardsen og Agenda jobber for, omfatter i dag også det nasjonalkonservative Senterpartiet, hvis program på helt sentrale områder ligner veldig på programmet til mange av de nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partiene i Europa, sier hun.

– Mitt tips er likevel at et eventuelt regjeringssamarbeid mellom Ap og Sp kan gå bra, selv om det kommer med en pris, både for Ap og Sp, avslutter Clemet.

Les også intervju med Espen Teigen, Stefan Heggelund og Ida Lindtveit: – Samtlige andre norske partier har beveget seg nærmere oss.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden