Nyhet

– FrP er ikke et  opprørsparti

Både å gå inn og gå ut av regjering har store politiske omkostninger for FrP, mener Christian Tybring-Gjedde. Han deltar ved FrPs ekstraordinære landsstyremøte i dag.

Bilde: Bjørn Inge Bergestuen, Frp

Det sier Christian Tybring-Gjedde. Men han mener partiet i regjering i noen grad har mistet sin sjel. Nå vil han ta den tilbake.

Christian Tybring-Gjedde ble nylig innvalgt til FrPs sentralstyre ved et benkeforslag fra Oslo FrP, selv om han ikke var blant de tre som var innstilt til Sentralstyret av valgkomiteen.

Knapt en måned etter landsmøtet har FrP-leder Siv Jensen innkalt til ekstraordinært landsstyremøte på onsdag, for å diskutere den stadig voksende bomkrisen partiet står i. Tybring-Gjedde oppfattes av mange å være en representant for opprørerne – de som vil sette hardt mot hardt, og eventuelt gå ut av regjering. I morgen kan han stå seirende tilbake.

Misnøyen har nemlig bredt om seg i partiet etter at de snarere enn å levere på valgløftene om å redusere antall bomstasjoner, har deltatt i tidendes bompengeøkning.   

Partiets oppslutning har dalt tilsvarende flere steder i landet. Det er krise mindre 100 dager før høstens lokalvalg. Flere spekulerer nå i at møtet kan bety slutten for FrP i regjering, ved at et flertall av delegatene vil stemme for å trekke seg ut fra et regjeringssamarbeid som har satt dem i dagens bompengeknipe.

Minerva har spurt Christian Tybring-Gjedde, som ble valgt inn i partiets sentralstyre ved landsmøtet, hva han tenker om situasjonen.

– Ingen fasitsvar

 – Idet bomkrisen nå er umulig å overse: Er det på tide å gå ut av regjering nå når dere samles på onsdag?

– Det finnes ikke noe fasitsvar på det spørsmålet. Dagene fremover vil gi oss en pekepinn. Både å gå inn og gå ut av regjering har store politiske omkostninger. Det gjelder politikk og mannskap.

– Hvis det er slik at FrP stiller opp for koalisjonspartnerne når de trenger det, men når FrP trenger assistanse blir de andre plutselig kortsiktig nyttemaksimerende så vil ikke koalisjonen kunne holde sammen. Det tror jeg de fleste forstår, sier Tybring-Gjedde.

– Men samtidig har de mange Bypakkene, som ligger til grunn for mye av den økte bompengeinnkreving, blitt til med FrP i førersetet i Samferdselsdepartementet. Dere har jo gått med på det. Er ikke det i seg selv en enorm fallitt for partiet?

– Jo, det er en fallitterklæring. Bypakkene er imidlertid vedtatt lokalt, ikke nasjonalt. Men vi skal ta selvkritikk. Vi ble bondefanget. FrP ville rette opp tiår med underinvestering i landets veier. Vi gikk med på Høyres insistering på en one-size-fits-all ordning med bompenger. Men jeg tror ikke noen kunne forutsett at lokalpolitikere ville bruke dette til å misbruke sliternes bankkort for finansiere alt som hadde en skimmer av politisk korrekt grønnfarge.

Bilavgiftene har generelt gått ned og veibyggingen opp under Solberg-regjeringen, og tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at staten de senere årene for første gang på lang tid bruker mer penger på vei enn de mottar fra bilistene. Likevel mener Tybring-Gjedde at resultatet av alle bypakkene er blitt at bompenger er blitt brukt til å finansiere alt unntatt vei, med en påfølgende tilleggsskatt på flere titusener årlig for mange.

– Det er klassisk venstresidepolitikk: å få andre til å betale for dine goder, samtidig som du behandler dem som moralsk underlegne.

– Men igjen, dere var med på det. Har FrP i regjering mistet sin sjel som opprørsparti?

– For det første FrP er ikke et opprørsparti. FrP har i alle år påpekt urimeligheter og manglende sammenhenger i politikken som har vært ført. FrP er et parti som representerer sine velgeres interesser. Vi bestreber oss på å være litt annerledes enn de andre partiene på dette punktet.

– Vi har tradisjonelt vært mer opptatt av å lytte og ikke belære. Men vi har dessverre i noen grad fått mindre grasrotdemokrati, så på det viset kan man si at partiet i noen grad har mistet sin sjel, erkjenner Tybring-Gjedde.

– Ikke noen opprørsleder

Da Tybring-Gjedde ble innvalgt til sentralstyret var det uten å være nominert, og med et benkeforslag fra Oslo FrP. Han lovet da å være representant for det opprørske FrP. Samtidig rettet han et kraftig stikk mot nokså mange, da han også omtalte klimatrusselen som en “avgud for venstresiden”.

Han avviser imidlertid overfor Minerva at han representerer noen opprørsfløy i et stadig mer avslepent regjeringsparti.

– Jeg ble valgt inn som en representant for Fremskrittspartiet. Min oppgave er nå å vise meg tilliten verdig. Jeg tror samtidig at mange både i og utenfor FrP setter pris på at jeg er tydelig på saker som enkelte definerer som kontroversielle.

– Jeg forsøker å bruke sunn fornuft og reagerer når eliten glemmer at politikken er der for å hjelpe folk, ikke omvendt.

Bruke av oljefondet

Under landsmøtet var det mye som dreide seg om bompenger.

Høydepunktet var da partinestor Carl I. Hagen, enstemmig og til trampeklapp, fikk gjennomslag for forslag om å bruke penger fra oljefondet for å nedbetale all bompengegjeld.

– Dette minner om det FrP vi kjenner fra tiden før dere havnet i regjering. Men er ikke dette urealistisk populisme?

– Nei. Det er kun urealistisk så lenge et flertall på Stortinget insisterer på låne penger samtidig som man har penger i banken. Argumentet om at det vil skape press i økonomien, bidra til inflasjon, øke rentenivået og svekke kronen finnes det ikke noe hold i. I en global økonomi er det ikke mulig å beregne slike effekter i detalj.

Mange land har både avgiftsfinansierte motorveier og bompengeringer rundt bykjerner. Tybring-Gjedde understreker imidlertid at de nye bypakkene bryter alle etablere prinsipper for brukerbetaling. Norges økonomi stiller oss samtidig i en unik situasjon som vi bør dra fordel av.

– Selvfølgelig er det mulig å betale ned denne gjelden. Norge burde bruke landets unike økonomiske situasjon til å finansierte infrastruktur. Ingen andre steder enn i Norge har man gjort noe så spinnvilt som å øse på med regressive skatter som rammer folk med lav inntekt mye hardere enn de med høy. Klart folk blir sure for først å subsidiere rikmannens Tesla og så betale for «utekontorer» de selv ikke bruker og til sist ikke ha råd til å kjøre for å levere ungene i barnehagen og samtidig komme tidsnok til jobb.

 Opposisjonsparti?

Tybring-Gjedde viser samtidig til at hva som er realistisk er mest betinget av politisk oppslutning enn noe annet. Som eksempel hevder han at det i 2015 var bred enighet om at det var «urealistisk populisme» å stanse folkevandringen, mens at det til syvende og sist var «populistenes» grensekontroll som stanset migrantene, en praksis som forøvrig i dag anses som langt mindre kontroversiell.  

Å gå mot strømmen synes dermed å være nettopp det FrP er flinkest til. Det gjør at man kan lure på om hvorvidt FrP hører naturlig hjemme i opposisjon, og at det har blitt en slags politisk symbiose i å ha et slikt utenforparti som har kunnet gjøre nettopp det.

– Har erfaringen med regjeringsmakt bevist en gang og for alle at FrP er og blir et opposisjonsparti?

Nei. Men FrP har alltid tenkt alternativt. Vi har vært kritisk når eliten og mediene er enige.

Og Tybring-Gjedde fortsetter:

– Analysen bak spørsmålet oser av fordommer og bunner i en tanke om at enkelte partier bare lager støy, for å lage støy, mens ansvarlige partier avfinner seg. Det ville vært interessant å høre hvordan spørsmålet ville blitt formulert dersom det var Høyre som var i ferd med å sløyes av feilslått politikk som plyndret deres velgere med kirurgisk presisjon. FrP ønsker å styre. Hvorfor ellers skulle man drive med politikk?

– Uten FrP er det null sjanse for en borgerlig eller en nasjonalkonservativ regjering, nå og i overskuelig fremtid. I stedet for å gi etter for å håne kan det være klokt for folk i de andre partiene å tenke gjennom hvordan det vil gå etter valget om to år om de har tømt den gjensidige tilliten som er enhver koalisjons styrkebrønn.

– FrP setter folk flest først og tar folks bekymringer på alvor. Dersom det diskvalifiserer oss fra regjeringsdeltakelse er det først og fremst de øvrige partiene som har et problem, avslutter han.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden